Abd al-Qadir al-Husayni

Abd al-Qadir al-Husayni, også transkribert Abd al-Qader al-Husseini (arabisk: عبد القادر الحسيني; født i 1907 i Jerusalem i Det osmanske rike, død 8. april 1948 i al-Qastal i Palestinamandatet) var en palestinsk nasjonalist og kriger.

Abd al-Qadir al-Husayni
Født		ca. 1908[1] Jerusalem[1]
Død		8. apr. 1948 Al-Qastal[1]
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		American University of Beirut American University in Cairo
Far		Musa Kazim al-Husayni
Barn		Faisal Husseini Ghāzī al-Ḥusaynī
Nasjonalitet		Det osmanske rike (1908–1920) Palestinamandatet (1920–1948)
Gravlagt		al-Khatuniyya Madrasa
Abd al-Qadir al-Husayni på Commons

Abd al-Qadir al-Husaynis bryllup, 1934.

Abd al-Qadir al-Husayni falt da han ledet sine styrker for å gjenerobre landsbyer (markert røde) inntatt av israelerne under operasjon Nachshon.

Liv og virke

Bakgrunn

Abd al-Qadir al-Husayni ble født inn i den innflytelsesrike Al-Ḥusaynī-slekten i Jerusalem, som sønn av Musa al-Husayni; han var også nevø av Amin al-Husayni. Han studerte ved Det amerikanske universitet i Beirut og tok senere slutteksamen i kjemi fra Det amerikanske universitet i Kairo, og organiserte Kongressen av utdannede muslimer. Til å begynne med tok han ansettelse i bosettelsesavdelingen i administrasjonen for det britiske mandatområde

Nasjonalistisk palestinsk virksomhet

I slutten av 1933 grunnla den hemmelige militære gruppe kjent som Den hellige krigs armé (Munazzamat al-Jihad al-Muqaddas)^[2][3] som han ledet sammen med Hasan Salama.

Han var medlem av Palestine Arab Party, og var dets generalsekretær, og sjefredaktør for partiavisen Al-Liwa'^[4] og andre aviser, som Al-Jami'a Al-Islamiyya.

Han tok del i det store opprøret som brøt ut i 1936. Men i 1938 ble Abd al-Qadir landsforvist, og i 1939 flyttet han til Irak der han tok del i Tashid Ali al-Gaylani-kuppet i 1941. Han flyttet til Egypt i 1946, men i januar 1948 vendte han i all hemmelighet tilbake til Palestina for å være med på det pågående opprøret.

Han flyttet til Hebron-området under borgerkrigen i Palestinamandatet som gled over i den arabisk-israelske krig i 1948. Oppstanden gjorde at han la bak seg sin priviligerte livsstil som urban notabilitet, og levde sammen med de landsens opprørerne i deres skjulesteder i fjellene. Dette økte hans popularitet i den palestinske befolkning.^[5]

Etter et kort opphold i Egypt kom han seg hemmelig tilbake til Palestina, og som kommandør for den irregulære styrken Den hellige krigs armé organiserte han beleiringen av Jerusalem i 1948. Fra januar til mars 1948 fikk han utført en rekke bilbombeangrep mot jødiske mål. Dette rammen blant annet avisen Palestine Post (tre døde), innkjøpsgaten Ben Yehuda Street (46 døde) og Jewish Agencys hovedkvarter (13 døde - det nærliggende amerikanske kobsulatet ble da også sterkt beskadiget). Al-Husainis bombeekspert var Fawzi al-Kutub, som hadde fått opplæring i det da nazistiske Tyskland.^[6][7]

Al- Husayni ble drept i en bisarr episode mens ha personlig rekognoserte en høyde i området al-Qastal i tett tåke om morgenen 8. april 1948.^[8] Hans styrker inntok snart etterpå al-Qastal fra Haganah, som hadde okkupert landsbyen ved starten av operasjon Nachshon seks dager tidligere med en styrke på omlag hundre mann.^[9]

Dette var en stor seier for palestinerne, men så dro en stor del av hans menn fra post for å være med på hans begravelse aom skulle finne sted 9. apeil i Al-Aqsa-moskéen inne i Jerusalem. De jødiske Palmach-styrker utnyttet anledningen; de gjenerobret landsbyen natten 8.–9. april, skjønt de tapte 18 menn i kampene.^[10] De fleste av husene ble sprengt, og høyden ble til en israelsk kommandopost.^[11][12]

Kombinbasjonen av al-Huseynis død, og at landsbyen han hadde kjempet for så snart gikk tapt igjen,hadde negativ virkning på stridsmoralen.^[13]

Abd al-Qadir al-Husayni hadde tre barn – Musa, Gazi og Faisal.

Litteratur

• Benveniśtî, Mêrôn (2002). Sacred Landscape: The Buried History of the Holy Land Since 1948. University of California Press. ISBN 0-520-23422-7
• Levenberg, Haim (1993). Military Preparations of the Arab Community in Palestine: 1945-1948. London: Routledge. ISBN 0-7146-3439-5
• Morris, Benny (2003). The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited. Cambridge University Press. ISBN 0-521-00967-7
• Morris, Benny (2008). 1948. Yale University Press. ISBN 978-0-300-15112-1
• Robinson, Glenn E. (1997) Building a Palestinian State: The Incomplete Revolution. Indiana University Press. ISBN 0-253-21082-8
• Sayigh, Yezid (2000). Armed Struggle and the Search for State: The Palestinian National Movement, 1949-1993. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-829643-6
• Swedenburg, Ted (1999). The role of the Palestinian peasantry in the Great Revolt (1936–39). I Ilan Pappé (red.). The Israel/Palestine Question (ss. 129–168). London: Routledge. ISBN 0-415-16947-X

Referanser

1. Autorités BnF, oppført som Abd al-Qadir al- Husayni, BNF-ID 17783621b^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Swedenburg, 1999, s. 150
3. Sayigh, 2000, s. 35
4. Levenberg, 1993, s. 6.
5. Tom Segev: Es war einmal ein Palästina. Juden und Araber vor der Staatsgründung Israels. Siedler Verlag, München 2006, s. 554 f.
6. Benny Morris: 1948 – The First Arab Israeli War. Yale University Press, New Haven 2008, ISBN 978-0-300-12696-9, S. 107 f.
7. Ulrich Sahm: Fawzi al Kutub: Die finsterste Figur der deutsch-jüdisch-israelisch-palästinensischen Geschichte. I: haGalil av 1. august 2011.
8. Morris, 2008, s.123.
9. Morris, 2003, s. 234.
10. «דף הבית». Arkivert fra originalen 1. juni 2012. Besøkt 23. november 2010.
11. Benveniśtî, 2002, s.111.
12. Morris, 2003, p. 235.
13. Time, "War for Jerusalem Road"