ATR (flyprodusent)
From Wikipedia, the free encyclopedia
ATR (italiensk: Aerei da Trasporto Regionale, fransk: Avions de transport régional) er en fransk-italiensk flyprodusent med hovedkvarter på Toulouse-Blagnac lufthavn i Blagnac i Frankrike.[5] Selskapet ble etablert i 1981 som et fellesforetak mellom franske Aérospatiale (nå Airbus Group) og italienske Aeritalia (nå Alenia Aermacchi). Det produserer hovedsakelig regionale kortdistanse turbopropfly av typen ATR 42 og ATR 72.
| ATR Aerei da Trasporto Regionale Avions de transport régional | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Fellesforetak | ||
| Bransje | Romfart | ||
| Etablert | 1982 (Tunis) | ||
| Eier(e) | Airbus Group Leonardo | ||
| Morselskap | Airbus Group (50%) Alenia Aermacchi (50%) | ||
| Hovedkontor |  Toulouse-Blagnac lufthavn, Blagnac, Frankrike | ||
| Land | Frankrike | ||
| Produkt(er) | ATR 42 og ATR 72 (kortdistanse turbopropfly) | ||
| Grunnlegger(e) | Aérospatiale | ||
| Daglig leder | |||
| Antall ansatte | 1 080 | ||
| Omsetning | 1 440 millioner € (2012) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Siden 1981 hadde flyprodusenten per juni 2011 solgt i alt 1 162 fly, hvorav 929 var blitt levert til flyselskaper over hele verden.[6]
ATR 42 var det første flyet som ble utviklet av ATR etter selskapets etablering 4. november 1981. Prototypen av ATR 42 foretok sin første flytur 16. august 1984, og i løpet av desember 1985 var flymaskinen sertifisert og klar for masseproduksjon. ATR 72, som var en videreutvikling av ATR 42, ble avduket på flystevnet i Paris 1985 og levert til flyselskaper fra og med 1986.
Rundt 2000 havnet selskapet i en økonomisk krise som følge av hard konkurranse fra andre regionale kortdistansefly, men det klarte etter hvert å overvinne krisen.
Ved utgangen av september 2008 hadde ATR mottatt i alt 959 bestillinger, hvorav 419 på ATR 42 og 540 på ATR 72. På daværende tidspunkt hadde flyprodusenten levert 795 fly (403 av typen ATR 42 og 392 av typen ATR 72).[7] turbopropflyene til ATR har blitt levert 165 flyselskaper over hele verden,[8] deriblant Azul Linhas Aéreas, Air Dolomiti, Czech Airlines, Air New Zealand, FedEx Express, Binter Canarias, TRIP Linhas Aéreas, Alitalia og TAROM.
Under messen World Air Transport Forum i oktober 2007 ble det gjort kjent at ATR og motorprodusentene Pratt & Whitney og Rolls-Royce diskuterte muligheter for en ny serie med turbopropfly. Serien vil bestå av to flytyper med en kapasitet på cirka 80−90 passasjerseter. Ifølge ATR er en offisiell lansering forventet tidligst 2015, slik at en vil ha mulighet for å dra nytte av den nye teknologien som allerede finnes i større og moderne passasjerfly, slik som Boeing 787, Airbus A350 og A380. Det er forventet at disse teknologiene vil være godt nok utprøvd og etablert innen utgangen av 2015 for bruk i den nye planlagte turbopropserien.[9]
I 2010 ble 80 nye flymaskiner bestilt fra ATR,[8] mens i 2011 var det nesten dobbelt så mange med 157 nye fly.[10] I mai 2012 ble fly nummer 1000, en ATR 72-600, levert til det spanske flyselskapet Air Nostrum.[11]
Flykropper og haleseksjoner blir bygget ved Alenia Aeronauticas produksjonsanlegg i Pomigliano d'Arco, nær Napoli i Italia. Flyvinger settes sammen av Airbus France ved Sogerma i Bordeaux i det vestlige Frankrike. Sluttmontering, testing, sertifisering og leveringer skjer ved ATRs hovedkvarter i Toulouse i Frankrike.[12]
ATR 42
ATR 42 er et tomotors turbopropfly med plass til opp til 52 passasjerer. Flyet finnes også i frakt- og militærutgaver. De enkelte undervariantene 42-300, 42-320, 42-500 og 42-600 skiller seg først og fremst fra hverandre ved å ha ulik ytelse, rekkevidde og nyttelast.
ATR 72
ATR 72 er en forlenget utgave av ATR 42 med en maksimal kapasitet på 78 passasjerer. Flyet produseres også i en frakt- og militærversjon. Også her har undervariantene 72-200, 72-500 og 72-600 ulike ytelsesdata med de samme ytre målene.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
