From Wikipedia, the free encyclopedia
Øistein Parmann (født 10. mars 1921 i Kristiania, død 8. februar 1999 på Nesodden) var en norsk forlegger, kunsthistoriker, forfatter og statsstipendiat.[3][4][5][6]
Øistein Parmann | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mars 1921[1] | ||
Død | 8. feb. 1999[2] (77 år) | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, biograf | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge |
Parmann tok artium i 1940 og studerte deretter ved Universitetet i Oslo, ved siden av kveldskurs på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Han debuterte med romanen Kanskje dette – av en ung manns dagbok i 1943, og vakte betydelig oppsikt med intervjuboken Ungdommen har ordet i 1945. Fra 1948 til 1959 arbeidet han i Morgenbladet, etter hvert som kulturredaktør. Fra 1959 til 1968 arbeidet han som lærer ved Steinerskolen i Oslo. Han var redaktør av Forbruker-rapporten 1968–1973 og begynte deretter i Dreyer forlag.
Fra 1975 var han forlagssjef i Dreyer, og fra 1982 preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Begge deler verv han fratrådte i 1988. Som forlagssjef var Parmann særlig aktiv i å utvikle forlagets tilbud av new age- og annen «alternativ» litteratur.[3]
Ved siden av sitt litterære arbeid var Parmann aktivt engasjert i Steiner-bevegelsen, som lærer i Oslo i åtte år, gjennom flere kulturdebatter på 1950-tallet, som initiativtager til Steinerskolen på Nesodden, og som leder av Camphill-bevegelsens representantskap i Norge 1970–1980.
Parmann ble utnevnt til statsstipendiat 1986.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.