From Wikipedia, the free encyclopedia
Yoga er en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. I vår tid presenteres yoga i vesten som en ikke-religiøs disiplin for personlig utvikling. Ordet yoga kommer fra sanskrit og har ulike betydninger. En betydning av ordet er å spenne for (som med et seletøy).
Det finnes flere ulike retninger innen yoga. Klassisk yoga ble oppsummert og kodifisert i Patanjalis verk Yogasutra, skrevet før år 500.
Betydningen av begrepet yoga kan defineres på tre ulike nivå[1]: den generelle betydningen frelsesvei, den spesielle betydningen: «en kombinasjon av meditasjon og bestemte kroppsstillinger, pusteøvelser og lignende», og den snevreste betydningen: som «ett av de seks ortodokse filosofiske systemene i hinduismen», kodifisert i Yogasutra.
Yoga beskrives som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet. Som det heter i Katha-upanishad 6.10-11: Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand.»[2]
En person som utøver yoga kalles på sanskrit en yogi.
Yoga er sentralt i den tverreligiøse strømningen tantra og i ulike greiner av hinduisme og buddhisme. De eldste tekstene som nevner yoga er buddhistiske tekster, og de sen-vediske Upanishadene. Yogapraksisen hadde antagelig sitt opphav «utenfor den vediske tradisjonen, men ble etter hvert en del av denne, om enn mange ganger i et spenningsforhold.»[2] Antagelig ble yoga videreført av asketiske grupper kalt shramana, som både var i opposisjon til og i kulturutveskling med vedaprestene. I hinduismens videreføring av yoga kunne opplevelsen av stillhet og selvutslettelse også oppfattes som forening med en gud.
I hinduismen opererer man med mange ulike former for yoga, blant andre jnana-yoga (kunnskapens vei), karma-yoga (handlingens vei), bhakti-yoga (hengivelsens vei), mantra-yoga (den hellige lydens vei) raja-yoga (eller sankhya-yoga, som beskrives i Yogasutra) og hatha-yoga (den kraftfulle veien), som er en videreføring av Yogasutra i Hathayoga-pradipika. De fysiske øvelsene som gjerne forbindes med yoga her i Vesten, tilhører retningen hatha-yoga.
Skriftet Yogasutra er en sammenredigering av flere tidligere yogatradisjoner, og består av fire kapitler, som igjen er videre inndelt i alt 196 sutraer. Her beskrives flere former for yoga: tømming av bevisstheten (nirodha), askese (kriya-yoga) og den mest kjente: ashtanga-yoga. Ashtanga-yoga er et åttedelt system som innebærer
Yogasutra nevner yogastillinger bare helt overfladisk. Det er først i senere skrifter at mange yogastillinger og annen fysisk praksis slik som renselsesteknikker og pusteteknikker nevnes. Blant de mest kjente er Hathayoga-pradipika fra midten av 1300-tallet.
Det er varianter av hatha-yoga som «er kjent og praktisert (oftest som en slags gymnastikk) i vide kretser i vesten under betegnelsen yoga.»[3]
Moderne, vestlig yoga har for noen skolers vedkommende tonet ned det mentale/selvutviklende/bevissthetsutviklende aspektet. Vanligvis er man også i disse retningene opptatt av helhet, harmoni og betydningen av forening mellom kropp og sinn (det mentale).
Yogaformer som de nedenfornevnte følger gjerne en eller flere av den klassiske yogaretningenes praksis.
I 1990-årene ble det noen steder populært med latteryoga.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
