Worcester er en by og administrasjonssenter i det engelske grevskapet Worcestershire i regionen Vest-Midlands. Worcester er lokalisert 27 km sørvest for de sørlige forstedene i Birmingham og 37 km nord for Gloucester. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 101 659 innbyggere.[1]

Thumb
Katedralen i Worcester

Elven Severn renner gjennom sentrum av byen, der byens store Worcesterkatedralen fra 1100-tallet står. Byen var åstedet for det siste slaget i den engelske borgerkrigen og hvor Oliver Cromwells hær beseiret kong Karl IIs hær og etablerte interregnum (tronledighet), den elleve år lange tiden hvor England og Wales ble en republikk. I Worcester lå porselensfabrikken Royal Worcester Porcelain, og fabrikken Lea & Perrins hvor den tradisjonelle Worcestershire-sausen ble framstilt. Byen var i mange år hjemmet til komponisten Edward Elgar.[2] Byen har også eget lærested for høyere utdannelse, Universitetet i Worcester.

Historie

Handelsveien som gikk forbi Worcester, som senere ble til en del av den romerske veien Ryknild Street, er datert tilbake til neolittisk tid, det vil si bondesteinalderen. Det var et vadested over elven Severn som ble befestet av den lokale britonske befolkningen rundt 400 f.Kr. Den var antagelig langs den nordlige grensen til jernalderfolket dobunniene og antagelig en del av det større samfunnet tilknyttet bygdeborgene i Malvernhøydene.[3] Den romerske bosetningen ved stedet ble ikke omtalt i Klaudios PtolemaiosGeografike hyfegesis, Itinerarium Antonini eller Notitia Dignitatum, men vokste antagelig opp langs den romerske veien som åpnet mellom Glevum (Gloucester) og Viroconium (Wroxeter) i årene 40-50 e.Kr. Den kan ha vært den «Vertis» som ble omtalt i Ravennatis Anonymi Cosmographia fra 600-tallet. Ved å benytte trekull fra Deanskogen, drev romerne keramikkovner og jernverk ved stedet.[4] Det er mulig det også eksisterte en liten romersk festning.[5]

I Worcester ble slaget ved Worcester utkjempet den 3. september 1651, og hvor Karl IIs forsøk på å gjenvinne kronen med makt ble nedkjempet vest og sør for byen, nær landsbyen Powick. Etter å ha blitt slått, vendte Karl til hovedkvarteret før han flyktet til Shropshire og deretter kom seg til Frankrike.

Næringsliv

Byen har et variert næringsliv. På sent 1800-tall og tidlig 1900-tall var Worcester et viktig senter for fremstilling av hansker, men dette har avtatt sterkt.

Porselensfabrikken Royal Worcester Porcelain ligger fremdeles i byen, og utenfor sentrum ligger fabrikken som lager byens mest kjente produkt, Worcestershiresaus.

I Worcester utgis det man hevder er verdens eldste dagsavis, Berrow's Worcester Journal, som spores tilbake til et nyhetsbrev som ble utgitt fra 1690. Byen har også stor detaljhandel, med flere store kjøpesentre.

Fra 1999 hadde Norsk Hydro fabrikken Hydro Automotive Structures i Worcester som produserte rammer til engelske biler som Lotus Elise, VH-plattformen brukt i Aston Martin V12 Vanquish, Aston Martin DB9 og Aston Martin V8 Vantage (2005), såvel som noen Jaguar og BMW Z8. Ellers leverte de støtfangere og krasjbokser til Saab, Volvo og Audi.[6] Den ble i 2006 solgt til engelske Holden Lightweight Ltd. etter å ha levert over 40 000 chassis.[7]

Utdannelse

I Worcester ligger Universitetet i Worcester, som fikk universitetsstatus i 2005. Tidligere var skolen kjent som UCW (University College Worcester) og Worcester Institute of Higher Education.

Edward Elgar

Byens mest kjente innbygger var komponisten Edward Elgar. Faren drev en musikkforretning i High Street, der det i dag står en statue av Elgar. Elgars fødested er like utenfor Worcester i landsbyen Broadheath.

Three Choirs Festival

Hvert tredje år arrangeres Three Choirs Festival i Worcester. Tradisjonen skriver seg fra 1700-tallet, og det hevdes at dette er den eldste musikkfestivalen i Europa. Arrangementet roterer mellom katedralbyene Gloucester, Hereford og Worcester.[8]

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.