From Wikipedia, the free encyclopedia
Wolfram Sievers (1905–1948) var en tysk SS-offiser som arbeidet i konsentrasjonsleire hvor han plukket ut personer til «forskning». Han ledet også en organisasjon som forsket på raseteorier.
| Wolfram Sievers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juli 1905[1][2] Hildesheim[3] | ||
| Død | 2. juni 1948[4][2] (42 år) Landsberg fengsel Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Funksjonær, managing director | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1929–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel (1935–)[3] | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Militær grad | Standartenführer,[5] Obersturmbannführer[6] | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
Sievers ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Sievers ble født i Hildesheim. Han studerte en periode historie, filosofi og religionsvitenskap men hadde ikke avsluttende eksamen og hadde arbeidet som bokselger.
Han gikk inn i NSDAP i 1929, og ble etterhvert Standartenführer i SS. Han ble i 1935 leder for Ahnenerbe, en organisasjon som forsket på raseteorier og var underlagt Reichsführer-SS. Han var også direktør for Ahnenerbes Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung og viseformann i styret for Reichsforschungsrat. Sievers arbeidet blant annet i Dachau konsentrasjonsleir sammen med August Hirt. I Auschwitz arbeidet han med å plukke ut forsøkspersoner til Hirts forskning, en stor del var jøder valgt ut på grunnlag av skallemåling.[7] Ved et tilfelle sendte han over 100 personer fra Auschwitz til Natzweiler hvor de ble drept og likene sendt til Hirts anatomiske institutt ved universitetet i Strasbourg for undersøkelse. Hirt skrev til Sievers at han skar hodene av likene for nærmere undersøkelse. Likene ble oppbevart i alkohol mens arbeidet pågikk. Da franske og amerikanske styrker høsten 1944 nærmet seg Strasbourg forsøkte Sievers og Hirts assistenter å fjerne sporene ved å brenne likene. Noen lik ble liggende igjen på lageret og ble funnet av allierte styrker.[8]
Etter andre verdenskrigs slutt vitne han i Nürnbergprosessen og han ble tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet, og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen.[8][9]
Tiltalen omfattet fire punkter:
Han erklærte seg ikke skyldig. Sievers hevdet at han hadde vært medlem av motstandsbevegelsen i kretsen rundt Friedrich Hielscher som vitnet til fordel for Sievers og hevdet at Sievers' arbeid for regimet bare var kamuflasje for en undergravende virksomhet. Ved å arbeide tett på Himmler kunne han medvirke til planlegging av attentat mot både Himmler og Hitler, hevdet Sievers. Det ble ikke lagt frem noe bevis for Sievers for undergravende virksomhet bortsett fra at han hadde formidlet hemmelig informasjon. Tribunalet avviste dette forsvaret med at en motstandsmann ikke kan begå forbrytelse, minst av alle, mot det folket han påstås å beskytte («it is certainly not the law that a resistance worker can commit no crime, and least of all, against the very People he is supposed to be protecting»).[10][11] I likhet med de andre tiltalte i prosessen ble han frikjent på punkt 1, fordi retten mente at den ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i dette spørsmålet. Han ble kjent skyldig i de tre andre punktene, og dømt til døden.
General Lucius D. Clay, øverstkommanderende i den amerikanske sonen, avslo benådning for Sievers. Henrettelsen ble eksekvert ved hengning i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.[11]
Sievers korrespondanse med Adolf Eichmann og andre var en del av bevisene i saken mot Eichmann.[12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
