Wallingford
by i Oxfordshire i Storbritannia From Wikipedia, the free encyclopedia
«Wallingford» har flere betydninger.
Wallingford er en liten markedsby i den øvre Themsendalen i det sørøstlige England. Historisk i Berkshire, men overført til Oxfordshire i 1974. Den ligger ved et vadested eller krysningspunkt (ford) ved Themsen, som normannerne brukte for å krysse elven under marsjen nordover under invasjonen i 1066. Byen er administrasjonssenter for South Oxfordshire. Den ligger på vestsiden av Themsen. Det går en omkring 275 meter lang steinbro over elven, og på den andre siden ligger Crowmarsh Gifford. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 7 918 innbyggere.[1]
| Wallingford | |||
|---|---|---|---|
 Sentrum med rådhuset | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | South Oxfordshire | ||
| Admin. grevskap | Oxfordshire | ||
| Seremon. grevskap | Oxfordshire | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Themsen | ||
| Postnummer | OX10 | ||
| Retningsnummer | 01491 | ||
| Areal | 3,1 kvadratmile | ||
| Befolkning | 7 918 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 2 693,87 innb./kvadratmile | ||
 Wallingford 51°35′56″N 1°07′30″V | |||
Byen er kongelig, og Wallingford Castle, som nå er hovedsakelig i ruiner, hadde høy status i middelalderen som fast kongelig residens fram til svartedauden rammet byen hardt i 1340. Keiserinne Maud (eller Matilda) trakk seg tilbake hit for siste gang fra Oxford Castle i 1141 under stridighetene mot Stefan om den engelske tronen. Festningen forfalt og store mengder av dens stein ble benyttet for å renovere Windsor Castle. Likevel frambrakte byens kloster to av samtidens største hjerner, matematikeren Richard av Wallingford og kronikøren John av Wallingford.
Historie
På grunn av byens strategiske beliggenhet ved et vadested har den vært befestet siden angelsaksisk tid eller tidligere. Den tilhørte kongeriket Wessex, og var der en viktig by med rett til å slå egen mynt. Ettersom borgerne i 1066 lot Vilhelm Erobreren krysse elven uten å gjøre motstand, fikk de spesielle privilegier av normannerne.
I november 1153 ble Wallingfordtraktaten signert i byen. Dermed endte borgerkrigen som hadde brutt ut etter Henrik Is død. Året etter gav Henrik II byen et kongelig charter, og den ble dermed en av de første byene i England som mottok et slikt, før eksempelvis London.
Walingford slott var kongelig residens inntil 1349, da svartedauden rammet området hardt. Det begynte å forfalle, og under den engelske borgerkrigen ble det brukt som festningsverk av rojalistene. De var beleiret der i 65 dager, og festningen var det siste rojalistiske forsvarsverk i regionen som falt. Oliver Cromwell beordret fullstendig ødeleggelse av slottet, og det er nå bare ubetydelige ruiner igjen.
Vennskapsbyer
Wallingford har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]
Luxeuil-les-Bains, Frankrike
Bad Wurzach, Tyskland
Byen har uformelle forbindelser med amerikanske «tvillingbyen» Wallingford i Connecticut. Etter mange år mad manglende aktivitet og kontakt med sin franske vennskapsby Luxeuil-les-Bains, søkte Wallingford i 2009 å oppheve kontakten.[2][3] Forespørselen førte til en fornyelse av vennskapsbåndene.[4]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
