Voer kloster
From Wikipedia, the free encyclopedia
Voer kloster (også: Horø og Wore) i Vorladegård sogn lå ved Gudenåen ved det nåværende Klostermølle i Jylland.
Historie
Langs Gudenåen ligger ruiner etter Danmarks største konsentrasjon av klostre. Voer kloster som tilhørte Benediktinerordenen, er første gang omtalt i 1183, da en abbed var medviter da Knud 6. skjenket en gave til benediktinerklosteret i Odense. Voer kloster ble grunnlagt mens Eskil var erkebiskop, dvs. 1137-77, og mens en annen Eskil var biskop i Århus. Sistnevnte døde i 1165, så grunnleggelsen må da være eldre. Gradvis mistet Voer kloster kontakten med moderklosteret i Cluny og sluttet seg i stedet, med pavens tillatelse, til Bursfelderkongregasjonen en gang på 1480-tallet. Kongregasjonen hadde utgangspunkt i det nærmereliggende Bursfeld-klosteret ved Gøttingen.[1]
Plasseringen vest for Mossø var ikke tilfeldig. Her var benediktinernes idealkrav oppfylt: Stedet er øde og uforstyrret, og det omkringliggende jordbrukslandet godt og variert. Gudenåen ga ferskvann og sammen med sjøene rikelig med fisk.
Munkene ledet det meste av Gudenåens vann over i Klosterkanalen, til en vannmølle som kvernet korn og valket klede. Kanalen er 1,3 km lang[2] og fremdeles åens hovedløp på stedet.
Lite er kjent om klosteret i middelalderen, men i forhandlinger med nonnene i Vissing kloster på 1480-tallet fremgår at Voer kloster tre ganger ble brannherjet. Forhandlingene var i forbindelse med at Voer kloster ble tilkjent en del jorder som nonneklosteret hadde regnet som sine. Christian 1.s hoffmester, Erik Ottesen Rosenkrantz til Bjørnholm i Djursland og dronning Dorothea hadde sammen gått inn for at Voer kloster skulle inn i Bursfelderkongregasjonen, og på Rosenkrantz' dødsdag ble det holdt messe for ham i kirken.[3]
I 1532 søkte klosteret vern i de urolige, reformatoriske tidene ved å legge «gods, eiendom og tjenere» under Ove Bille, den siste katolske biskop i Århus. Dette hjalp lite, ettersom Danmarks katolske biskoper ble fengslet i 1536. Abbeden i Voer måtte dermed «preke det hellige evangelium og Guds ord» og løse de som ønsket det av 20 munkene i klosteret, fra klosterløftet.[1]
Klosteret besto til 1552, og bygningene ble revet omkring 1561. Stenene ble brukt som byggemateriale til Skanderborg slott som kongen var i ferd med å bygge og befeste. De gamle munkene flyttet over til Øm kloster hvor de fikk underhold mot å gjøre tjeneste i kirken.
Etter reformasjonen sørget Christian 3. for å få samlet inn klostrenes boksamlinger.[4] I 1554 kom kongens predikant Henrik von Bruchofen til Voer for å sikre seg de bøkene som var aktuelle, og sende dem til Københavns Universitetsbibliotek. Klosterbygningene tjente også som steinbrudd, slik at 1.624 murstein derfra ble brukt på Voerladegård kirke, og i en salgsannonse fra 1783 opplyses at det fremdeles kan graves frem en del murstein fra det gamle klosteret.[3]
Rester av munkesten og en spennende flora av legeurter mellom de eksisterende bygninger på Klostermølle vitner om munkenes aktivitet i området. Kanskje har Voer vært dobbeltkloster med Vissing kloster som lå på den andre siden av vannløpet.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
