Vitalij Ginzburg
russisk astronom og fysiker From Wikipedia, the free encyclopedia
russisk astronom og fysiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født 21. septemberjul./ 4. oktober 1916greg. i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva[14][15]) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.
| Vitalij Ginzburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1916[1][2] Moskva i Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 8. nov. 2009[3][4][5][6] (93 år) Moskva i Russland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astrofysiker, oppfinner, universitetslærer, naturviter, teoretisk fysiker | ||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1942) | ||
| Utdannet ved | fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet Statsuniversitetet i Moskva[7] | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Ektefelle | Olga Zamsha Ginzburg Nina Yermakova Ginzburg | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1916–) Sovjet-Russland Sovjetunionen Russland[8][9][10] | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården[1] | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society
National Academy of Sciences (1981–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[11] Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–)[12] Academy of Sciences of Moldova American Academy of Arts and Sciences Indias nasjonale vitenskapsakademi Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[13] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2003) Wolfprisen i fysikk (1994/95) | ||
| Arbeidssted | Lebedev-instituttet | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Doktorgrads- studenter | 10 oppføringer
Efim Fradkin
Leonid Keldysj Vjatsjeslav Mukhanov Benjamin Fain Oleg Dolgov Vladimir Zjeleznjakov Q22045643 Q22045640 Vladislav Pustovojt Aleksandr Gurevich | ||
| Kjent for | Plasma, Superfluiditet | ||
 |
| Nobelprisen i fysikk 2003 |
Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.[16]
I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten.[17] Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.
Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916[18], faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år.[19] Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.[20]
I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.
I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.[21]
Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.[22]
Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.[23]
På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen.[24] Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.[25]
Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.
Ginzburg døde 8. november 2009 på grunn av hjerteinfarkt.[26] Han ble begravd 11. november 2009 i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.[27][28]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
