Aleksej Abrikosov

Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov (russisk: Алексей Алексеевич Абрикосов, født 25. juni 1928 i Moskva i Sovjetunionen, død 29. mars 2017 i Palo Alto i California i USA^[16][17]) var en russisk-amerikansk^[18] fysiker med viktige bidrag innenfor kondensert materiefysikk.

Aleksej Abrikosov
Født		25. juni 1928[1][2][3][4] Moskva[5]
Død		29. mars 2017[1][6][3][7] (88 år) Palo Alto
Beskjeftigelse		Fysiker, universitetslærer
Akademisk grad		Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1955)
Utdannet ved		fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet Det russiske vitenskapsakademi[8]
Doktorgrads- veileder		Lev Landau
Ektefelle		Svetlana Bunkova
Far		Alexei Abrikosov
Nasjonalitet		Russland USA (1999–) Sovjetunionen
Medlem av		7 oppføringer National Academy of Sciences (2000–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences (1991) (medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow)[9] American Physical Society (1992) (Fellow of the American Physical Society)[10] Royal Society (2001–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[11]
Utmerkelser		7 oppføringer Sovjetunionens statspris Ærestegnets orden Nobelprisen i fysikk (2003) (sammen med: Vitalij Ginzburg, Anthony James Leggett)[12][13] Arbeidets røde fanes orden Fritz London minnepris (1972)[14] Leninprisen Landau Gold Medal (1989)
Arbeidssted		12 oppføringer Statsuniversitetet i Moskva N. I. Lobachevsky State University of Nizhny Novgorod Moskvas institutt for fysikk og teknologi National University of Science and Technology (verv eller stilling: instituttleder) P.L. Kapitza Institute for Physical Problems RAS Landau Institute for Theoretical Physics (1965–1988) Institute for High Pressure Physics (1988–1991) University of Illinois i Urbana-Champaign Utah State University Loughborough University University of Illinois at Chicago Bauman Moscow State Technical University
Fagfelt		Teoretisk fysikk,[15] kondenserte fasers fysikk
Kjent for		Kondenserte fasers fysikk
Aleksej Abrikosov på Commons

Nobelprisen i fysikk 2003

Abrikosov som foreleser i Otaniemi i Finland i 2006.

Abrikosov ble tildelt Lenin-prisen i 1966, Fritz Londons minnepris i 1972, og Sovjetunionens stat-pris i 1982. I 1989 mottok han Landau-prisen fra det russiske vitenskapsakademi. To år senere, i 1991, ble Abrikosov tildelt Sony Corporation's John Bardeen Award.

Abrikosov var også medlem av Royal Academy i London, og medlem av American Physical Society, og i 2000 ble han valgt til National Academy of Sciences.^[19] Han var en av mottakerne av Nobelprisen i fysikk i 2003 sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan materie kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer.^[18][20][21]

Liv og virke

Utdannelse og tidlig liv

Aleksej Abrikosov ble født i Moskva i det som da var Sovjetunionen, begge foreldrene hans var fysikere, faren hans var Alexei Ivanovich Abrikosov, og moren hans var Fani Abrikosova. Han ble uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1948. Fra 1948 til 1965 jobbet han hos Instituttet for fysiskproblemer ved Sovjetunionens Vitenskapsakademi, hvor han i 1951 fikk sin doktorgrad for teorien om termisk diffusjon i plasma, og deretter doktorgrad i fysikk og matematikk i 1955 på grunnlag av avhandlingen om kvanteelektrodynamikk ved høye energier.

Karriere

Fra 1965 til 1988 jobbet han ved Landauinstituttet for teoretisk fysikk ved Sovjetunionens Vitenskapsakademi. Han har vært professor ved statsuniversitetet i Moskva siden 1965. I tillegg holdt han var ansatt ved Instituttet for fysikk og teknologi i Moskva fra 1972 til 1976, og ved Instituttet for stål og legeringer i Moskva fra 1976 til 1991. Han var et fullverdig medlem av Sovjetunionens Vitenskapsakademi fra 1987 til 1991. I 1991 ble han et fullverdig medlem av det russiske vitenskapsakademi.

I to verk som han ga ut i 1952 og 1957 forklarte han hvordan magnetisk fluks kan trenge gjennom en viss klasse superledere. Denne klassen med materialer som er kjent som type-II-superledere.

Siden 1991 har han jobbet ved Argonne National Laboratory i Illinois. Abrikosov er en «fremtredenen vitenskapsmann» hos kondensert materie-teori gruppen ved Argonne National Laboratorys Materials Science Division. Hans nyere forskning har fokusert på opphavet til magnetoresistans, en egenskap funnet i visse materialer hvilket tillater dem å forandre motstanden deres når de er i nærheten av et magnetfelt.^{[22][23][24][25][26]}

Priser og utmerkelser

Abrikosov fikk Leninprisen i 1966, Fritz London minneprisen i 1972, og Sovjetunionens statspris i 1982. I 1989 fikk han Landau-prisen fra det russiske vitenskapsakademi. To år senere, i 1991 fikk han Sony Corporations John Bardeen Award. Samme året ble han æresmedlem ved American Academy of Arts and Sciences.^[27] Han er også medlem ved Royal Acadamy of London, American Physical Society og National Academy of Sciences. I 2003 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan ting kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer.^[18][20][21]