Vietnamkrigen
andre indokinesiske krig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vietnamkrigen (fra siste halvdel av 1950-tallet–1975), også kalt andre indokinesiske krig, startet da FNL-geriljaen som var støttet av Nord-Vietnam, gikk til opprør mot det sørvietnamesiske styret for å forene Vietnam under kommunistisk ledelse. Viet Cong begynte sannsynligvis sin kampanje med terror og likvideringer mot tjenestemenn under Diems regime i midten av 1957.[8] USA fryktet gjennom dominoteorien at dette ville kunne føre til en spredning av kommunismen over hele Sørøstasia, særlig på bakgrunn av Koreakrigen og den politiske uro i blant annet Indonesia på denne tiden, hvor kommunistene hadde stor framgang. USA involverte seg derfor etter hvert sterkt på sørvietnamesisk side. I løpet av krigen vokste konflikten, og spredte seg til både Nord-Vietnam i form av en utstrakt amerikansk bombing, og til Laos og Kambodsja hvor kommunistiske opprør støttet av Nord-Vietnam fant sted, og hvor sørvietnamesiske enheter, med amerikansk luftstøtte, angrep de nordvietnamesiske forsyningslinjene.
Vietnamkrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den kalde krigen | |||||||
FNL-base ved My Tho i brann, 8. april 1968 (nederst t.h) | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sør-Vietnam USA Sør-Korea (1964-1973) Thailand (1965-1971) Australia (1965-1972) New Zealand (1965-1972) Filippinene (1965-1973) Khmer-republikken (1970-1975) Kongeriket Laos (1970-1975) Støttet av: Spania Taiwan | Nord-Vietnam FNL Pathet Lao Røde Khmer (1970-1975) Nord-Korea (luftstøtte 1967-1968) Støttet av: Kina (til 1969) Sovjetunionen (fra 1965) Cuba DDR | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Ngô Đình Diệm Nguyễn Văn Thiệu Nguyễn Cao Kỳ Cao Văn Viên Duong Van Minh Lyndon B. Johnson Richard Nixon Robert McNamara Henry Kissinger William Westmoreland Creighton Abrams Park Chung-hee Chae Myung Shin Lee Sae-ho Lon Nol Thanom Kittikachorn Ted Surong Donald Dunstan Keith Holyoake Ferdinand Marcos Savang Vatthana Vang Pao | Hồ Chí Minh Le Duan Nguyen Chi Thanh Võ Nguyên Giáp Văn Tiến Dũng Lê Trọng Tấn Trần Văn Trà Hoàng Văn Thái Nguyễn Văn Linh Nguyễn Hữu Thọ Trần Độ Mao Zedong Lin Biao Souphanouvong Phuomi Vongvichit Pol Pot Leonid Bresjnev Rodion Malinovskij Andrej Gretsjko Anatolij Hiuppinen Kim Il-sung | ||||||
Styrker | |||||||
850 000 Totalt: 1 560 000 | 287 465 (1968)[6] Totalt: ca. 537 000 | ||||||
Tap | |||||||
180 000 - 316 000 58 209 30 000 5 000 1 351 520 37 Totalt: 275 000–411 000 | 600 000–1,1 millioner (ifølge vietnamesiske kilder) 16[7] | ||||||
Sivile tap: Vietnamesere: Ca. 2 millioner drepte Kambodsjanere: 200 000 – 1 000 000 drepte Laoitter: 20 000 – 250 000 Totalt: 2 220 000 - 3 250 000 |
Til tross for massiv amerikansk støtte til Sør-Vietnam, så ikke konflikten ut til å ta slutt, og i 1973 trakk USA seg ut av landet. I 1975 ble den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon inntatt av nordvietnamesiske styrker, noe som markerte slutten på krigen.
Som følge av krigen havnet etter hvert hele det tidligere Fransk Indokina under sovjetisk innflytelse, noe som dannet en ny frontlinje i den kinesisk-sovjetiske splittelsen som nylig var oppstått. Krigen førte til anslagsvis fem millioner døde og skadde, hvorav anslagsvis mellom 800 000[9] og 3,1 millioner[10][11][12] sivile.