Henry Kissinger
USAs utenriksminister / From Wikipedia, the free encyclopedia
Heinz «Henry» Alfred Kissinger (IPA: [ˈkɪsɪndʒər]) (1923–2023) var en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker.[30] Han spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk som nasjonal sikkerhetsrådgiver 1969–1975 og utenriksminister 1973–1977 under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford.
Henry Kissinger | |||
---|---|---|---|
Født | Heinz Alfred Kissinger 27. mai 1923[1][2][3][4] Fürth (Bayern, Weimarrepublikken)[5][6] | ||
Død | 29. nov. 2023[7] (100 år) Kent (Connecticut, USA)[8] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, statsviter, diplomat, skribent, gründer, pedagog, selvbiograf, forretningsdrivende, utenriksminister | ||
Utdannet ved | George Washington Educational Campus (1938–1940)[9] City College of New York (1941–1943) (studieretning: regnskapsførsel)[10] Harvard University (1947–1950) (akademisk grad: bachelorgrad, utmerkelse: Laud, studieretning: statsvitenskap)[11][12][13][10] Harvard University (1950–1952) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: statsvitenskap)[11][12][10] Harvard University (1952–1954) (akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap)[13][11][10] | ||
Ektefelle | Ann Fleischer (1949–1964)[14] Nancy Kissinger (1974–2023)[15] | ||
Far | Louis Kissinger[16][17] | ||
Mor | Paula Stern[16][17] | ||
Søsken | Walter Kissinger | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | Weimarrepublikken (1923–1933) Nazi-Tyskland (1933–1935) USA (1943–2023) (avslutningsårsak: død)[18] | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington[19] | ||
Medlem av | Den trilaterale kommisjon American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa Harlem Globetrotters (1976–2023) (æresmedlem)[20] Academy of the Kingdom of Morocco for Royaume (assosiert medlem)[21] | ||
Utmerkelser | 36 oppføringer
Nobels fredspris (1973) (sammen med: Lê Ðức Thọ)[22][23]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1976)[24] Guggenheim-stipendiet[25] Den bayerske fortjenstorden Bronze Star Medal (1945)[26] Kommandørridder av Order of the British Empire (1995)[16] Baden-Württembergs fortjenstorden (2007) Eric M. Warburg-prisen (1992) 1. klasse av T.G. Masaryks orden Presidentens frihetsmedalje (1977)[26] Karlsprisen (1987)[27] National Book Award Carnegie Wateler Vredesprijs (1975) Ewald-von-Kleist-prisen (2009) Golden Plate Award Medal of Liberty (1986)[16] Francis Boyer-prisen (1981) Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storkors av republikken Polens fortjenstorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Årets person i Time (1972) (sammen med: Richard Nixon) Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2005) Æresdoktor ved Waseda-universitetet Franz Josef Strauss-prisen (1996) Årets person i Financial Times (1972) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst Great Immigrants Award (2006)[28] T.G. Masaryks orden Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Republikken Polens fortjenstorden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden Presidential Medal of Distinction (Israel) Ellis Island Medal of Honor Rizal-riddernes orden Global Citizen Awards (2012)[29] | ||
Nettsted | www | ||
USAs 56. utenriksminister | |||
22. september 1973–20. januar 1977 | |||
President | Richard Nixon, Gerald Ford | ||
Forgjenger | William P. Rogers | ||
Etterfølger | Cyrus Vance | ||
USAs 8. nasjonale sikkerhetsrådgiver | |||
20. januar 1969–3. november 1975 | |||
President | Richard Nixon, Gerald Ford | ||
Forgjenger | Walt Rostow | ||
Etterfølger | Brent Scowcroft | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1973 |
Etter at Kissinger gikk av, søkte senere amerikanske presidenter og andre verdensledere hans råd. Han var en tydelig eksponent for realpolitisk tenkning i internasjonal politikk. I sine utøvende politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, åpnet for diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, og fremforhandlet fredsavtalen i Paris, som avsluttet det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.
Kissinger ble tildelt Nobels fredspris i 1973, Presidentens frihetsmedalje i 1977 og i 1987 Karlsprisen.[31]
Henry Kissinger ble beskyldt for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og handlinger i strid med gjeldende rett, sedvaneretten eller folkeretten».[32] Han ble spesielt kritisert for håndteringen av Vietnamkrigen og bombingen av Kambodsja som kostet svært mange sivile liv.[33][34]
Kissinger ble kritisert for å ha medvirket til kuppet i Chile i 1973 hvor den folkevalgte presidenten Salvador Allende ble styrtet av en militær junta ledet av Augusto Pinochet.[35][36]
Richard Nixon viste antisemittiske holdninger og mente at jødene var illojale, med unntak for hans nære medarbeider Kissinger.[37][38]