![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Vickers-tester.jpg/640px-Vickers-tester.jpg&w=640&q=50)
Vickers hardhetstest
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vickers hardhetstest er en testmetode utviklet av ingeniører på Vickers Ltd i 1924, da de trengte en nøyaktig metode å måle hardheten på ulike stållegeringer. Testen var ment å være et alternativ til Brinell metoden.[1][2]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Vickers-tester.jpg/640px-Vickers-tester.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/Vickers-path.svg/320px-Vickers-path.svg.png)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Case_hardened_steel-vickers_hardness_test.png/320px-Case_hardened_steel-vickers_hardness_test.png)
Testen bygger på at man har en diamantpyramide der sidene på pyramiden danner en vinkel på 136°, som man trykker ned i et materiale ved å legge på en last. Lasten på kjeglen målt i kilogram oppgis som F, og midlere diagonal av inntrykket målt i millimeter d. Hardheten oppgis i HV, som står for Hardness Vickers eller Hardhet Vickers. Formelen ser slik ut.[3][4]
Ved å legge sammen diagonalene d1 og d2, og så dele på 2 får man middelverdien på diagonalene som blir d.
Denne måleskalaen ble laget for å måle hardheten til ulike metaller men fungerer også bra på mineraler og keramer. Vickers hardhetstest er den mest nøyaktige å bruke på veldig harde materialer.[5]