britisk sanger og skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Vera Lynn (tidligere Vera Margaret Welch; født 20. mars 1917 i East Ham i Storbritannia, død 18. juni 2020[7][8] i Ditchling i East Sussex) var en britisk sanger. Høydepunktet i hennes karriere var under annen verdenskrig da hun fikk tilnavnet «The Forces' Sweetheart».[7][9]
Vera Lynn | |||
---|---|---|---|
Født | Vera Margaret Welch 20. mars 1917[1][2][3][4] East Ham (Storbritannia) | ||
Død | 18. juni 2020[2][5] (103 år) Ditchling (Storbritannia) | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, sanger, sanger og låtskriver, selvbiograf, plateartist, skuespiller, sangtekstforfatter | ||
Utdannet ved | Brampton Primary School | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[6] | ||
Gravlagt | The Parish Church of St Margaret, Ditchling | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
War Medal Burma Star Officer of the Order of Saint John (1997) Companion of Honour (2016) Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen (1977) Classic Brit Awards | ||
Vera Margaret Welch var datter av rørleggeren[10][11] Bertram Samuel Welch (1883–1955) og hans hustru kjolesyersken Annie Martin (1889–1975) som hadde giftet seg i 1913.[12] I 1919, da Vera var to år gammel, døde hun nesten av difteri. Hun ble sendt til en isolasjonsenhet og ble ikke utskrevet før tre måneder der.[13] Sykehusoppholdet gjorde moren hennes overbeskyttende og hun lot henne i lengre tid ikke gjerne besøke venninner eller leke med dem på gaten. Hun var, ifølge Vera, mindre streng med storebroren hennes, Roger.[14]
Vera begynte å synge i syvårsalderen.[15] Kunstnernavnet Lynn, som hun tok da hun var elleve år gammel, var hennes bestemors pikenavn.[16]
Hun hadde sin første radioopptreden i 1935 sammen med Joe Loss Orchestra.[trenger referanse] I 1939 giftet hun seg med klarinettisten og saksofonisten Harry Lewis. I 1940 startet hennes egen radiosending, Sincerely Yours.
Under andre verdenskrig turnerte Lynn i blant annet Egypt, Britisk India og i Burma, der hun gav utendørskonserter for de britiske soldatene. Hun er særlig kjent for sangene We'll Meet Again, The White Cliffs of Dover, A Nightingale Sang in Berkeley Square og There'll Always Be an England.[9]
Etter krigens slutt avbrøt Lynn sin karriere en kort tid. I 1946 ble hennes eneste barn, Virginia, født. I slutten av 1940-årene fortsatte hun å synge. Hun ble også kjent utenlands. I 1952 ble hun med singelen Auf Wiedersehen, Sweetheart den første britiske artist som toppet USAs toppliste.[trenger referanse] Hennes siste singel, I Love This Land, ble lansert for å markere slutten av Falklandskrigen i 1982.
Lynn ble i 2009, 92 år gammel, den eldste artisten til å toppe den britiske albumlisten da hennes samlingsalbum We'll Meet Again: The Very Best of Vera Lynn inntok førsteplassen.[17] På 100-årsdagen fikk hun utgitt albumet Vera Lynn 100.[16] Albumet plasserte seg på en tredjeplass på topplisten, noe som gjorde henne til den eldste artisten i verden og den første hundreårige artisten å ha et album med på listene.[trenger referanse]
Lynn viet seg til veldedighet til fordel for krigsveteraner, handikappede barn og til arbeid mot brystkreft.
Vera, en av låtene på Pink Floyds album The Wall, handler om henne. We'll Meet Again ble brukt i sluttscenen i Dr. Strangelove av Stanley Kubrick.[18]
Lynn ble offiser av Order of the British Empire i 1969 og ble utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire i 1975.[16] Hun er derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen Dame foran sitt navn. I 2016 ble hun utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.[21]
Lynn døde den 18. juni 2020 i sitt hjem i Ditchling i East Sussex i en alder av 103 år.[22]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.