britisk-amerikansk film fra 1964 From Wikipedia, the free encyclopedia
Dr. Strangelove (full tittel Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb) er en britisk-amerikansk svart filmkomedie[1] fra 1964 regissert av Stanley Kubrick. Filmen er lagt til et kaotisk USA på randen av storkrig. Amerikanske fly med atomvåpen er blitt beordret mot Sovjetunionen. Det settes inn felles anstrengelser på å stoppe dem. Peter Sellers spiller tre roller, og er således en bærende kraft i filmen. Manus er basert på Peter Georges roman Red Alert (1958).
| Dr. Strangelove | |||
|---|---|---|---|
| orig. Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb | |||
 Filmposter | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Svart komedie / Drama | ||
| Utgivelsesår | 1964 | ||
| Prod.land | Storbritannia / USA | ||
| Lengde | 1 t. 34 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 11 (2000) (Norge) 16 (1964) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Stanley Kubrick | ||
| Produsent | Stanley Kubrick Victor Lyndon | ||
| Manusforfatter | Stanley Kubrick Peter George (også bok) Terry Southern Peter Sellers James B. Harris | ||
| Musikk | Laurie Johnson | ||
| Sjeffotograf | Gilbert Taylor | ||
| Klipp | Anthony Harvey | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Peter Sellers George C. Scott Sterling Hayden Keenan Wynn Slim Pickens James Earl Jones Tracy Reed | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | USD 1,8 millioner | ||
| Prod.selskap | Columbia Pictures Hawk Films | ||
| Premiere | 29. januar 1964 (USA) 13. april 1964 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmens motiv er den atomvåpenbaserte maktbalansen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.
Filmen er i sort-hvitt.
Kubrick gjorde stor suksess med Dr. Strangelove der undertittelen ..or how I learned to stop worrying and love the bomb signaliserte at det var en satire. Den paranoide generalen i filmen heter Jack D. Ripper og en av figurene fremstilt av Peter Sellers heter Captain Mandrake. Tittelfiguren er en tidligere nazistisk vitenskapsmann hovedsakelig inspirert av den virkelige Wernher von Braun (med trekk inspirert av Edward Teller). Filmen veksler mellom tilsynelatende realistisk/dokumentarisk stil og mer stilisert parodiske tablåer. Dr. Strangelove fanget opp den politiske atmosfære under den kalde krigen. Kubrick skal selv ha vært oppriktig redd for atomkrig. Dr. Strangelove er Roman Polanskis favoritt blant Kubricks filmer. Francis Ford Coppola har uttalt at filmen viser at Kubrick både var en viktig stilskaper og en original tenker. Planen var at Kubrick og Harris skulle lage Dr. Strangelove, men partnerskapet ble oppløst og Kubrick laget den alene.[2][3][4][5][6]
Produksjonen av Dr. Strangelove forsterket Kubricks rykte som en eneveldig auteur. Dr. Strangelove ble produsert samtidig med Sydney Lumets Helgardert? (engelsk: Fail Safe). Kubrick gikk til sak mot Lumets manusforfatter og filmselskapet for å ha stjålet hans manus. Saken endte med forlik der Lumets film skulle lanseres etter Kubricks. Dr. Strangelove passet godt med den «syke humoren» som ble populært på den tiden. Den fikk innflytelse på antikrigsfilmer som M*A*S*H (1970) og antiatomvåpenfilmer som WarGames (1983), samt på senere satireprogrammer som The Daily Show.[7] Kubrick endret stadig manuskriptet også mens innspillingen pågikk. Endringen i manus ble til dels initiert av skuespillerne som improviserte der noe av den minneverdige dialogen ble skapt av Sellers. Filmen inkluderte originalversjon av Vera Lynns "We'll meet again..." noe som ga sangen og Lynn fornyet popularitet.[1]
Manus er basert på enkel roman (pulp fiction) av Peter George (under pseudonymet Peter Bryant). Boken bygger på den faktiske militære strategien og teknologien på den tiden særlig atomvåpen. Opprinnelig var våpensystemene defensive og atomvåpen kunne bli brukt bare etter direkte ordre fra den amerikanske presidenten. President Eisenhower innførte en ordning der offiserer på lavere nivå, i tilfelle sammenbrudd i kommunikasjonssystemene, kunne avfyre atomraketter på egen hånd. Denne ordningen var utgangspunktet for Georges roman (innen filmen ble lansert var ordningen reversert). Etter en tids arbeid med å omdanne romanen til filmmanus bestemte Kubrick seg for å lage en satire og komedie i stedet for en seriøs historie på grunn av det absurde i situasjonen. Kubrick gjorde i tillegg og på egen omfattende undersøkelser av atomkrig.[7]
En høyere amerikansk offiser i Strategic Air Command blir gal og beordrer amerikanske bombefly til å angripe Sovjetunionen. Mesteparten av handlingen i filmen er lagt til russernes og amerikanernes felles anstrengelser for å hindre de amerikanske flyene i å bombe Sovjet.
De fleste flyene blir enten tilbakekalt eller skutt ned av det russiske forsvaret, men ett fly slipper gjennom og dropper sin bombelast på målet. Dette fører til at den nylig utviklede sovjetiske «dommedagsmaskinen» utløses.
Dr. Strangelove ble populær i USA hvor den innbrakte $9,1 millioner.[8] Den havnet på 12-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1964.[9]
Produksjonskostnadene var på $1,8 millioner.[8]
Den ble meget godt mottatt av anmelderne,[7] noe som gjenspeiles i at den har fått 98 % på Rotten Tomatoes.[10] Den amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter.[11] Det gjorde også Leonard Maltin.[12]
Den ble meget godt mottatt av de norske anmelderne. Blant annet så gav Aftenposten og Arbeiderbladet den terningkast seks, mens Dagbladet og VG gav den fem.[13] Pål Bang-Hansen skrev i Arbeiderbladet 14. april 1964 at «Dette er en glimrende film som på alle måter utnytter alle mediets muligheter, et verk som vi kommer til å minnes med glede.»[14]
Filmen ble belønnet med flere filmpriser. Dette inkluderer fire BAFTA (blant annet for beste britiske film).
Den ble nominert til fire Oscar (blant annet beste film),[15] men oppnådde ingen av dem. Til gjengjeld vant den flere europeiske filmpriser.[16] Filmen ble tildelt Bodilprisen i 1964 for beste europeiske film.[17]
Blant de medvirkende:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
