![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/%25D5%258E%25D5%25A1%25D5%25A6%25D5%25A3%25D5%25A5%25D5%25B6_%25D5%258D%25D5%25A1%25D6%2580%25D5%25A3%25D5%25BD%25D5%25B5%25D5%25A1%25D5%25B6.jpg/640px-%25D5%258E%25D5%25A1%25D5%25A6%25D5%25A3%25D5%25A5%25D5%25B6_%25D5%258D%25D5%25A1%25D6%2580%25D5%25A3%25D5%25BD%25D5%25B5%25D5%25A1%25D5%25B6.jpg&w=640&q=50)
Vazgen Sargsian
armensk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vazgen Sargsian (armensk: Վազգեն Սարգսյան, IPA: [vɑzˈɡɛn sɑɾkʰsˈjɑn]; født 5. mars 1959 i landsbyen Ararat i provinsen Ararat i sovjetrepublikken Armenia i Sovjetunionen, død 27. oktober 1999 i Jerevan) var en armensk militærkommandant og politiker. Han var den første forsvarsministeren i Armenia fra 1991 til 1992 og fra 1995 til 1999. Han var Armenias statsminister fra 11. juni 1999 og fram til 27. oktober samme år da han ble drept.
Vazgen Sargsian Վազգեն Սարգսյան | |||
---|---|---|---|
![]() Vazgen Sargsyan | |||
Født | 5. mars 1959![]() Ararat | ||
Død | 27. okt. 1999![]() Jerevan | ||
Beskjeftigelse | Politiker, prosaforfatter, militært personell ![]() | ||
Utdannet ved | Armenian State Institute of Physical Culture and Sport | ||
Søsken | Aram Sargsian | ||
Parti | Armenias republikanske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Armenia | ||
Gravlagt | Yerablur Vazgen Sargsyans grav | ||
Utmerkelser | Hero of Artsakh Nasjonalhelt av Armenia Lenin Komsomol-prisen | ||
Armenias statsminister | |||
11. juni 1999–27. oktober 1999 | |||
President | Robert Kocharyan | ||
Forgjenger | Armen Darbinjan | ||
Etterfølger | Aram Sargsian | ||
Armenias forsvarsminister | |||
25. juli 1995–11. juni 1999 | |||
Forgjenger | Serzh Sargsyan | ||
Etterfølger | Vagharshak Harutiunyan | ||
Armenias forsvarsminister | |||
5. desember 1991–20. oktober 1992 | |||
Forgjenger | stilling opprettet | ||
Etterfølger | Vazgen Manukyan | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Han ble svært populær i Karabakh-bevegelsen som jobbet for å samle Nagorno-Karabakh med Armenia i slutten av 1980-tallet og han ledet armenske frivillige grupper i sammenstøt med aserbajdsjanske styrker. Etter at han ble utnevnt til forsvarsminister av president Levon Ter-Petrosyan like etter at Armenia ble uavhengig fra Sovjetunionen i slutten av 1991, ble Sargsian den mest fremtredende sjefen for de armenske styrker i Nagorno-Karabakh-krigen. Han styrte de militære operasjonene i krigen frem til 1994, da en våpenhvile ble oppnådd og krigen endte med at Republikken Nagorno-Karabakh ble en del av Armenia.[1]
I årene etter krigen strammet Sargsian sitt grep om Armenias væpnede styrker og etablerte seg selv i praksis som diktator.[2] Etter først å ha gitt sterkt støtte til president Ter-Petrosyan slik at han beholdt makten, tvang han presidenten til å gå av 1998 på grunn av at han ga etter i forhandlingene med Nagorno-Karabakh. Sargsian hjalp da statsminister Robert Kocharyan til å bli valgt til president.
Sargsian slo sammen krigsveterangruppen Yerkrapah med Armenias republikanske parti og samarbeidet med Armenias tidligere kommunistleder Karen Demirchyan. Under parlamentsvalget i 1999 fikk deres reformvennlige allianse et stort flertall. Sargsian ble statsminister og ble de facto beslutningstaker i Armenia med kontoll over både de væpnede styrkene og parlamentet.[3]
Sammen med Demirchyan ble Sargsian likvidert under parlamentskytingen 27. oktober 1999. Gjerningspersonene ble dømt til livstid i fengsel. På grunn av mistillit til rettssaken dukket det opp flere konspirasjonsteorier. Noen eksperter og politikere hevdet at likvideringen var planlagt av president Kocharyan og sikkerhetsminister Serzh Sargsian. Andre mistenker at fremmede nasjoner var involvert i skytingen.
Sargsian er bredt anerkjent som en nasjonalhelt både på tvers av det politiske spektrum og blant befolkningen. Han ble gitt ærestittelen Sparapet for å ha bidratt betraktelig for å etablere Armenia som en selvstendig stat, samt å sørge for landets sikkerhet ved å opprette den armenske hær.[4] Han er også blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for å være udemokratisk, spesielt i sin rolle under valg. Sargsian ble gitt de høyeste utmerkelsene i Armenia og Nagorno-Karabakh, nemlig Nasjonalhelt av Armenia og Helt av Artsakh.