Vardøhus festning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vardøhus festning (norrønt: Vargeyjarhús) er Norges østligste og nordligste festning og ligger i Vardø i Øst-Finnmark. Den ble beordret bygget av kong Håkon V Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738. Vardøhus festning er verdens nordligste festning.
| Vardøhus festning | |||
|---|---|---|---|
 Vardøhus festning sett ovenfra. Festningen er Norges nordligste og østligste.Foto: Timo Noko | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Vardø | ||
| Etablert | 1300 (Julian) | ||
| Kart | |||
 Vardøhus festning 70°22′20″N 31°05′43″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Den første befestningen i Vardø ble bygget i første halvdel av 1300-tallet, kanskje i 1307. Norge Norge lå da i konflikt med den russiske republikken Novgorod. Navnet Vardø ble første gang nevnt i 1307 de islandske annaler. Kong Håkon V Magnusson beordret da erkebiskop Jørund av Nidaros om å reise til Vardø for å innvie det som er den første kjente kirken i Vardø. Festningsverket var bygget for å beskytte denne kirken.[1]
Dette anlegget var en firkantet ringmursborg med murer på 30x40 meters lengde, høyde på fire meter og bredde på to meter. Inne på det befestede området var det en rekke bygninger, samt en brønn.
Steilneset minnested («Heksemonumentet») i nærheten av festningen er et minne om de 91 trolldomsdømte under hekseprosessene i Finnmark i årene 1600-92.[2]
_KONGESTOKKEN_1599_trebjelke_Kongelige_navn_risset_inn_Museum_Barrack_KING'S_LOG_Christian_IV_Incised_signatures_of_royals_wooden_beam_2023-07_IMG_9167.jpg)
I 1599 foretok kong Christian 4. under benevnelsen «generalkaptein Kristian Fredriksen» en seilas til Finnmark. Etter fredsavtalen mellom Russland og Sverige fire år tidligere hadde svenskene fått rett til å kreve skatt av samene fra Malangen til Varanger, og snart hevdet de at også Troms og Finnmark var deres. Kong Christian avla besøk også på Vardøhus, «det usle fort og en trekirke som vår barber trodde var et reinsdyr».[3]
Den nåværende festningen har åttekantet stjerneform og sto ferdig i 1738. Innenfor festningsmurene finnes en rekke bygninger som alle er bygd før 1825.
I 1769 foretok den østerrikske jesuittpateren Maximilian Hell meget vellykkede astronomiske observasjoner av Venuspassasjen fra et observatorium han bygget opp på festningen. Etter noen år ble byggverket fjernet, og ingenting av det har overlevd for ettertiden.
Kommandantbolig, arrest, slaveri, magasin, brønnhus, ladetøyhus, krutthus, bombehus, saluttbatterier og vollkanoner var i kamp våren og sommeren 1940, og berget den viktige kystradiostasjonen Vardø radio fra å bli bombet og ødelagt. Festningen var det året den siste militære avdelingen på fastlandet i Norge som brukte det frie norske flagget. Selv etter kapitulasjonen våget det norske festningsmannskapet, etter at tyskerne hadde forlatt øya, å fire hakekorsflagget og igjen heise det norske flagget. Dette gjentok seg flere ganger, hver gang med norske bortforklaringer og unnskyldninger, før tyskernes tålmodighet var oppbrukt.
Rikskommissær Josef Terboven reiste personlig til Vardø for å arrestere kommandant Roald Rye Rynning, og først 1. november 1940 ble det norske flagget firt for å bli erstattet av hakekorsflagget. Den 31. oktober 1944 var det norske flagget tilbake etter at tyskerne var blitt drevet vestover av russiske styrker.
Plantegning av den stjerneformede Vardøhus festning ca. 1817 utarbeidet for Armédepartementet.
Festningen 1938, med kystradiostasjonen Vardø radio, Stegelneset kapell, kirkegården og Steilneset i sør. Hus langs Festningsgata og i byen er ennå urørt av allierte bomber og tyskernes brann under andre verdenskrig.
Fortet rundt 1960. Bak sees fergekaia mot Bussesundet, den gamle karantestasjonen «Lushaugen» og fylkessykehuset fra 1956.
_Aerial_1960-1978_Sentralsykehuset_Lushaugen_Nasjonalbiblioteket_URN_NBN_no-nb_digifoto_20171101_00059_NB_MIT_30_011_Public_domain_cropped.jpg)
Festningen er underlagt Forsvarets kommandantskap. Kommandanten har underlagt seg fire utskrevne vernepliktige. Festningen har saluttplikt, og som eneste festning avfyrer den to skudd når hele solskiven er synlig fra festningsvollene. Det skal egentlig skje 21. januar, men iblant først i februar. I Vardø ble brann varslet med to skudd fra festningen, men da øya fikk lagt vann fra fastlandet og eget brannkorps, falt dette med brannskudd bort, og i stedet oppsto «solsalutten» rundt år 1900.[4] Da får alle skolebarn i Vardø skolefri resten av dagen.
Festningens venneforening driver festningsmuseet, som er åpent ved hurtigruteanløp i sommersesongen. Museet rommer Kongestokken som flere norske konger har innrisset sitt navnetrekk på. Den siste kongelige som gjorde det var dronning Sonja, som satte sitt navnetrekk på stokken 23. juni 2011. Foreningen driver også restaureringsarbeid i samråd med festningskommandanten.
I forbindelse med hurtigrutens anløp stiller venneforeningen opp med innleide guider som møter opp på kaien for å hilse hurtigruten velkommen.
Tidligere stod Vardøs eneste tre, ei rogn, bevart på festningen. Treet som ble plantet av en soldat på 1950-tallet, er sagt å ha vært det best bevoktede og mest fotograferte tre i Norge. Rognetreet ble forsvarlig innpakket om vinteren som beskyttelse mot salt, uvær og kulde. I dag er det plantet flere trær på Vardøya. De står alle i private hager og blir på samme måte passet på i de meget værharde vintermånedene. Det berømte rognetreet på festningen ble hugget i 2002, da det ikke lenger taklet de værharde vintermånedene. Det ble plantet en ny rogn i 2004 av barnehagebarn.
Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.
Dagens festning er den tredje festningen, og den første festningen med en militær kommandant. På festning 1 og 2 var det en liten militær styrke på 8 – 10 mann under ledelse av lensherren/amtmannen.
Utnevnte kommandanter ved Vardøhus festning:
- Oberstløytnant Carl Albert von Passow 1739-1755
- Major Peter Hanson With (Huid) 1755-1757
- Jørgen Rosenkrantz 1757-1759
- Major Conrad Henrich Ecklef 1759-1780
- Major Otto Christian Rosenkrantz 1780-1785
- Major Hartvig Segelcke 1786-1787
- Major Hans Friderich Gemtze (Giemtze) 1788-1793
- Ingen kommandant fra 1793 til 1800.
- Kaptein Edvard Hammer 1800-1802
- Kaptein Hans Jørgen Jacob Trost 1803-1807
- Kaptein Ole Christopher Broch (Brock) 1808-1812
- Kaptein Christian Andreas Hiorth 1812-1814
- Kaptein Joen Audensen (Andersen) Frey 1814-1818
- Premierløytnant Gottfried Pleym 1818-1823
- Premierløytnant Hermann Nicolai Scharfenberg 1823-1829
- Premierløytnant Haldor Lykke 1829-1830
- Premierløytnant Eilert Hegrem 1830-1832
- Premierløytnant Reinert Ulfers 1832-1833
- Premierløytnant Petter Heiberg Ross 1833-1838
- Kaptein Paul Holst Conradi 1839-1852
- Kaptein Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg 1853-1859
- Kaptein Nicolai Beichmann 1859-1865
- Premierløytnant Hans Juell Borchgrevink 1865-1866
- Kaptein J. A. William. T. Apenes 1866-1868
- Kaptein Carl Schulz 1868-1890
- Kaptein V. Graf Lonnevig 1890-1894
- Major Mauric. Cock Arnesen 1894-1914
- Kaptein Olav Sivertsen 1914-1915
- Major Axsel Fredrik Holter 1915-1934
- Kaptein Johan B. Basilier 1935-1940
- Major Erik Presterud 1947-1955
- Major H. Willoch 1955-1957
- Major (Orlogskaptein) K. Munck 1959-1970
- Orlogskaptein A.J. Toreid 1970
- Kommandørkaptein J. R. Nordli 1971-1974
- Orlogskaptein P. M. Jakobsen 1974-1980
- Orlogskaptein Per Evensen 1980-1987
- Orlogskaptein Finn T. Erichsen 1987-1988
- Orlogskaptein Aslak Hallaren 1988-1991
- Orlogskaptein Svein H. Kristiansen 1991-1993
- Orlogskaptein Rasmus Sindre Kvien 1993-1999
- Orlogskaptein Ivar Olav Halse 1999-2003
- Orlogskaptein Lasse Haughom 2003-2005
- Orlogskaptein Lars Andreas Rognan 2005-2008
- Major Tor Arild Melby 2008-2010
- Kommandørkaptein Åge Leif Godø 2010-2011
- Major Elisabeth Eikeland 2011-2014
- Major (P) Tor Arild Melby 2014-2015
- Orlogskaptein Odd Inge Haravik 2015-2020
- Orlogskaptein Roger Hoel. 2020-2023
- Major Jan Erik Meldgaard 2023-
- Vardøhus festning (1960). Vardøhus festning 650 år: jubileumsskrift. [S.l.]: Generalinspektøren for Kystvernartilleriet.
- Grepstad, Ottar og Kirsti Mathilde Thorheim (2005): Fotefar mot nord.Bodø. ISBN 82-7547-214-8
- Vaupell, Otto (1872). Den Danske Hærs Historie til Nutiden og den Norske Hærs Historie indtil 1814. 1. Kjøbenhavn: Kjøbenhavn : Gyldendal, 1872-1876.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
