Urban vitalitet
bruksintensiteten av byrommet, hvis kvalitet gjenspeiles ved å hyppig tiltrekke mennesker til varierte aktiviteter og tider / From Wikipedia, the free encyclopedia
Urban vitalitet er er når rom i tettsteder tiltrekker ulike grupper mennesker for varierte aktiviteter til hyppige og varierte tider. Slike områder kan oppfattes som levende, i motsetning til områder med lav vitalitet som derimot kan frastøte mennesker og oppleves som utrygge.[1][2]
Grad av urban vitalitet er et grunnleggende verktøy både i byplanlegging og for småsteder,[3] spesielt når man skal løfte rom med lav vitalitet[4] eller forvalte rom som allerede har høy vitalitet. Det har blitt antatt at fortetting kan medvirke til urban vitalitet.[5][6] Noen ganger kan høy vitalitet i et område føre til gentrifisering og overturisme som igjen kan redusere deres vitalitet og opprinnelige popularitet.[7]
Urban vitalitet er basert på verkene til Jane Jacobs fra 1960-årene, særlig den innflytelsesrike boken The Death and Life of Great American Cities.
Hun kritiserte den modernistiske og rasjonalistiske arkitekturen til Robert Moses og Le Corbusier som sentrerte seg rundt privatbiler. Hun hevdet at disse formene for byplanlegging overså og forenklet kompleksiteten til menneskelivet i forskjellige samfunn. Hun var imot storskala byfornyelsesprogrammer som påvirket nabolag og bygde motorveier gjennom indre byer. I stedet tok hun til orde for kompakt og blandet utvikling med gangbare gater og naturlig overvåking for å avskrekke kriminalitet. [8]