Modernistisk arkitektur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Modernismen er en retning i arkitekturen som oppsto omkring 1920, fikk gjennomslag bl. a. i Norden i 1930-årene, og som har vært dominerende innenfor arkitektur og byplanlegging i mesteparten av 1900-tallet. Retningen omfatter flere forskjellige stilarter eller arkitektoniske perioder, hvorav funksjonalismen var den viktigste i 1930-årene. Ordet funksjonalisme brukes særlig i Norden som overordnet betegnelse for modernistisk arkitektur gjennom hele århundret, mens betegnelser som modernisme eller international style er vanligere som samlebetegnelser i mange andre språk.
Modernismen oppsto i Europa i tiden etter første verdenskrig som en reaksjon på 1800-årenes historisme, i ettertid foraktelig betegnet som stilforvirring. Radikale arkitekter etterlyste en stil som bedre kunne uttrykke den moderne kultur som måtte prege gjenreisningen etter krigen og bidra til sosial utjevning og velstand for bredere folkegrupper. Industriell masseproduksjon var nødvendig ikke bare for å skaffe rimelige forbruksvarer til alle, men også for å kunne tilby gode boliger og avskaffe boligmangelen. Modernistisk arkitektur tilstrebet rasjonelle konstruksjoner og industrielle produksjonsmåter, og nøkterne, geometriske former uten overflødige ornamenter.