Universitetsbiblioteket i Oslo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO), opprinnelig bare kalt Universitetsbiblioteket, er et offentlig fag- og forskningsbibliotek og en del av Universitetet i Oslo. Biblioteket fungerte også som Norges nasjonalbibliotek fra 1811 til 1999 da oppgavene ble overtatt av en egen institusjon, Nasjonalbiblioteket.
| Georg Sverdrups hus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Moltke Moes vei 39 | ||
| Land | Norge[1] | ||
| Strøk | Blindern | ||
| Område | Nordre Aker | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Bibliotek | ||
| Arkitekt | Telje-Torp-Aasen | ||
| Etablert | 1811 | ||
| Ferdigstilt | 1999 | ||
| Kart | |||
 Universitetsbiblioteket i Oslo 59°56′19″N 10°43′17″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
,_1930-årene.jpg)
.jpg)
Biblioteket er åpent for alle, men hovedoppgaven er å støtte studenter og forskere ved Universitetet i Oslo. Bibliotekets tjenester inkluderer undervisning i informasjonskompetanse, forskerstøtte og individuell veiledning. Bibliotekets samlinger brukes også av personer tilknyttet andre institusjoner i Norge og utlandet og av allmennheten.
UBO består av fire publikumsavdelinger for henholdsvis humaniora og samfunnsfag, medisin, juss og realfag. Foruten bygningene Georg Sverdrups hus, Vilhelm Bjerknes' hus og Sophus Bugges hus, disponerer biblioteket en rekke filialer i andre av universitetets bygninger, deriblant Domus Juridica, Naturhistorisk museum, Kulturhistorisk museum og Rikshospitalet.[2] I tillegg består UBO av Akademisk skrivesenter, en avdeling for samlinger og tjenester (etablert 2021) og en stabsavdeling.
Til sammen utgjør bibliotekets samlinger i januar 2021 drøyt 2,1 millioner trykte bøker, rundt 780.000 e-bøker, snaut 36.000 e-tidsskrifter og ca 1.100 trykte. I tillegg inneholder UBOs digitale DUO Vitenarkiv blant annet snaut 45.000 studentavhandlinger, over 2.600 doktoravhandlinger og over 16.000 vitenskapelige tidsskriftartikler.[3] Arbeidsstyrken utgjør ca 161 årsverk.
UBO ble i årene 2017–2021 ledet av Hanne Graver Møvig.[4] Hun overtok etter Bente R. Andreassen, bibliotekets første kvinnelige leder.[5] UB ledes nå av Randi Halveg Iversby.
Etablert samtidig med universitetet
Biblioteket ble etablert i 1811, samtidig med opprettelsen av Det kongelige Frederiks universitet, og frem til 1999 var det også Norges nasjonalbibliotek.[6] Den første universitetsbibliotekar var Georg Sverdrup. Bibliotekbygget i Henrik Ibsens gate ble reist i 1913, i Axel Drolsums tid.
Det norske Nasjonalbiblioteket ble opprettet i 1988, kom i drift i 1989, og overtok fra 1998 UBOs Norske avdeling, hvorved Universitetsbiblioteket kunne rendyrke sine oppgaver rettet mot universitetets behov. Fra samme år flyttet Universitetsbibliotekets avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap (HumSam-biblioteket) inn i det nybygde Georg Sverdrups hus på Blindern. Bygget er tegnet av arkitektene Telje-Torp-Aasen.
Tidligere ledere
Bibliotekdirektør Randi Halveg Iversby er fra 2021 nummer fjorten i rekken av ledere for biblioteket. Stillingsbetegnelsen for lederen var i årene 1813-1878 universitetsbibliotekar, deretter overbibliotekar og fra 1997 bibliotekdirektør. (Overbibliotekartittelen ble deretter brukt av lederne for avdelingsbibliotekene frem til 2019, nå brukes kun "leder".)
- 2021–: Randi Halveg Iversby
- 2017–2021: Hanne Graver Møvig
- 2006–2017: Bente Rachel Andreassen
- 1987–2006: Jan Erik Røed[7]
- 1981–1986: Bendik Rugaas
- 1975–1981: John Brandrud
- 1970–1974: Gerhard Frantz Wilhelm Munthe
- 1953–1969: Harald L. Tveterås
- 1922–1953: Wilhelm Støren Munthe
- 1876–1922: Axel Charlot Drolsum
- 1869–1876: Ludvig L. Daae
- 1864–1869: Paul Botten-Hansen
- 1845–1863 og 1869: Fredrik Wilhelm Keyser
- 1813–1845: Georg Sverdrup
Biblioteket har fire avdelingsbibliotek, en avdeling for samlinger og digitale tjenester og en administrativ avdeling. Avdelingsbibliotekene er:
HumSam-biblioteket
HumSam-biblioteket (i perioden 1999-2011 Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap) er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (opprettet 1966), Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (opprettet 1961) og Det teologiske fakultetsbibliotek (opprettet 1970). Hovedbiblioteket ligger fra 1999 i Georg Sverdrups hus på Blindern og har fire underavdelinger i andre bygg: Arkeologisk bibliotek, Etnografisk og numismatisk bibliotek, Studentbiblioteket Sophus Bugge og Teologisk bibliotek.
Biblioteket er Norges største fag- og forskningsbibliotek. Det har over to millioner trykte og hundretusenvis elektroniske bøker, tusenvis av elektroniske og trykte tidsskrifter samt et stort antall elektroniske og trykte oppslagsverk og databaser innen humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk, teologi og psykologi. Bibliotekets primære oppgave er å støtte forskere og studenter ved Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det teologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. HumSam-biblioteket har i 2020 ca 63 årsverk. Biblioteket tilbyr i alt ca 1750 arbeidsplasser for brukerne – fordelt på leseplasser, pc-plasser, grupperom og spesialplasser. Forskerstøtte, veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester og i informasjonskompetanse er en integrert del av virksomheten. De siste årene har biblioteket holdt en høy formidlingsaktivitet, særlig på "Scene HumSam".
Biblioteket i Georg Sverdrups hus ble åpnet i 1999. I årene 2016-2018 gjennomgikk sentrale deler av biblioteklokalene en omfattende revitalisering og ombygging. I tillegg til bibliotek inneholder bygget kaffebar, kantine, auditorier og seminarrom - samt en stor vestibyle som brukes som en aula for UiO på Blindern.
Medisinsk bibliotek
Medisinsk bibliotek er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det medisinske fakultetsbibliotek (opprettet 1850) og Rikshospitalets medisinske bibliotek og informasjonssenter med instituttbibliotek. Det nye biblioteket flyttet inn i Det nye Rikshospitalet påsken 2000. Det odontologiske fakultetsbibliotek i Geitmyrsveien er underlagt samme leder.
Primærbrukerne er studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus- Rikshospitalet.
Problembasert læring ble innført i 1996, og siden den tid har bibliotekets undervisning vært en integrert del av medisinstudiet og bidrar til informasjonskompetanse.
Biblioteket er Norges største medisinske bibliotek. Samlingene omfatter trykte og elektroniske publikasjoner som omhandler medisin og alle tilstøtende fagområder.
Juridisk bibliotek
Juridisk bibliotek er Norges største juridiske fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekets samlinger og tjenester er tilgjengelige for forskere, studenter og andre med behov for tilgang til juridiske kilder. Biblioteket het tidligere Det juridiske fakultetsbibliotek.
Juridisk bibliotek åpnet i januar 2020 nye lokaler Det juridiske fakultets nybygg Domus Juridica i Kristian Augustsgate. Ansatte og studenter møter nå et samlet moderne og brukerorientert bibliotek integrert i øvrig virksomhet på bygget. Biblioteket inneholder alle de juridiske fagene (unntatt rettshistorie), noe som betyr at de tidligere enhetene ved Kriminologi og rettssosiologi, Offentlig rett, Petroleumsrett og europarett, Rettsinformatikk og Sjørett, samt Læringssenteret i Domus Nova er nedlagt og flyttet.
Realfagsbiblioteket
Realfagsbiblioteket (tidligere Matematisk-naturvitenskapelig fakultetsbibliotek) har sin hovedavdeling i Vilhelm Bjerknes' hus. Biblioteket er et universitetsbibliotek for studenter og ansatte ved MN-fakultetet på Universitetet i Oslo. Biblioteket er også åpent for brukere utenfor universitetet. Realfagsbiblioteket støtter forskning, undervisning og læringsmiljø, samt formidling ved fakultetet.
Biblioteket hadde offisiell åpning 14. mars 2012 på Vilhelm Bjerknes 150-årsdag. I tillegg til bibliotekets store samling av faglitteratur finnes grupperom, åpne arbeidssoner, arbeidsplasser for PC, kaffebar og studentpub. Det tilbys veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester.
Realfagsbiblioteket har faglitteratur innenfor alle realfagene. Biblioteket har også en omfattende samling vitenskapshistorie, biografier, universitetspolitikk, samt de fleste phd- og masteravhandlinger tatt ved fakultetet.
Biblioteket er fysisk adskilt i tre enheter:
- Vilhelm Bjerknes' hus (VB): Dekker fagområdene astrofysikk, biofagene, fysikk, farmasi, geofagene, kjemi og matematikk.
- Naturhistorisk museum (NHM): Dekker paleontologi, geologi, zoologi og botanikk.
- Informatikkbiblioteket (INF): Dekker fagområder innenfor informatikk.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
