Ulrich Wilcken
tysk historiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ulrich Wilcken (født 18. desember 1862 i Stettin, død 10. desember 1944 i Baden-Baden) var en tysk historiker og papyrusforsker.
Quick Facts Født, Død ...
Ulrich Wilcken | |||
---|---|---|---|
Født | 18. des. 1862[1][2][3][4] Szczecin[5] | ||
Død | 10. des. 1944[1][3][6] (81 år) Baden-Baden[7][8] | ||
Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, papyrolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Humboldt-Universität zu Berlin Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske riket | ||
Gravlagt | Neuer Friedhof Tutzing | ||
Medlem av | 11 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien British Academy Accademia Nazionale dei Lincei (1921–) (utanlandsk medlem) Det russiske vitenskapsakademi Det saksiske vitenskapsakademiet (1906–1912) (ordinær medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1912–) (utanlandsk medlem) Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Graeca Halensis | ||
Utmerkelser | Fellow of the British Academy Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1942) | ||
Arbeidssted | |||
Fagfelt | Klassisk | ||
Doktorgrads- studenter | Hermann Schmitz |
Close
Wilcken var professor i Berlin i papyrologi 1917-31. Han konsentrerte seg hovedsakelig om papyrusforskning og var en av sin tids fremste representanter. Wilcken grunnla i 1900 tidsskriftet Archiv für Papyrusforschung. Foruten papyrologi befattet han seg med Aleksander den stores tid, og skrev også en kortfattet framstilling av den greske historien.
Wilcken ble valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1936.