From Wikipedia, the free encyclopedia
Krypskyting, krypskytteri eller krypjakt (også kalt tjuv-/tyvjakt, illegal jakt/fangst og ulovlig jakt/fangst) er en miljøkriminell akt som beskriver ulovlig jakt på og illegal fangst av dyr og fugler. Folk som driver med krypskyting kalles derfor krypskyttere. Krypskyting er som oftest sterkt økonomisk motivert, men i tidligere tider var det også vanlig som matauk, for å overleve.
Krypskyting kalles noen ganger snikskyting,[1] som ikke må forveksles med skarpskyting.
Jakt på vilt har sterke tradisjoner som en grunneierrett, men de enkelte lands lovgivende forsamlinger har laget lover og regler som regulerer denne retten. I trange tider drev ofte småkårsfolk litt «ulovlig matauk» på andres grunn. Historien om Robin Hood viser blant annet noe av striden mellom kongens representanter og bønder. Hjorten i kongens skoger var kronens eiendom. En annen litterær skildring finnes i Danny og den store fasanjakten, av den britiske forfatteren Roald Dahl.
Å felle vilt på en annens grunn uten tillatelse er krypskytteri. Vilt kan imidlertid fredes av myndighetene, hele (totalfredning) eller deler av året. Å felle fredet vilt er også krypskytteri, enten man er grunneier eller ikke. Byttedyrene som jaktes deles gjerne inn i tre grupper, som storvilt, småvilt og skadedyr. Av og til regnes også pelsvilt (ville rovpattedyr kalles gjerne rovvilt) inn som en fjerde gruppe.
Krypskytteri er en trussel mot verdensarven, sammen med krig og væpnede konflikter, naturkatastrofer, forurensning, masseturisme og ukontrollert utbygging av byer.
Krypskyting er et betydelig miljøkriminelt problem som foregår over hele verden, også i Skandinavia.[2] Sammen med ulovlig dumping av giftig avfall, ulovlig hogst av tømmer til papirindustrien, ulovlig fiske og ulovlig utvinning av mineraler og olje utgjør krypskyting økonomisk omkring 80–230 milliarder dollar i året (2013).[3]
Noen steder er krypskytteri organisert i kriminelle nettverk, som kontrolleres av store, kriminelle karteller. I verste fall kan slik virksomhet forrykke den økologisk balansen, og enkelte arter kan dø ut. Krypskytteri er således en reell trussel for artenes eksistens. I Afrika og Asia er blant annet elefanter og nesehorn truet av utryddelse på grunn av verdiene elfenbeinet i støttenner og horn utgjør. Noen dyr jaktes også ulovlig for pelsens skyld, eller fordi folk regner dem som konkurrenter i matfatet. Begge deler er kjent fra Skandinavia og Finland.[2]
Krypskyting bedrives også som troféjakt, selv om dette var mer vanlig før enn nå. Tradisjonell østlig medisin etterspør trua arter for enkelte kroppsdelers skyld, eksempelvis tiger, noe som leder til økt krypskyting av økonomiske årsaker.
Tidligere foregikk ulovlig jakt i større grad med bruk av tradisjonelle fangstanlegg, som helst ikke krevde daglig tilsyn. I Norge ble slik fangst av elg forbudt i 1863 og rein i 1899. I mange land er det kjent at det fortsatt forekommer snarefangst på hjortevilt. Det er spesielt når fangsten er økonomisk motivert at snarefangst er vanlig.
I Skandinavia er det kjent at det fortsatt foregår ulovlig fangst av ulv, gaupe og jerv med fangstbås, herunder også såkalt värmlandsk tunnelfelle.
En skandinavisk undersøkelse fra 2013 viser at det er ulike holdninger til krypskytteri blant svensker og nordmenn.[4] Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved at forskerne spurte 4–5 personer i hver eneste kommune i Norge og Sverige (i alt 2522 svar) om hva de mente om rovvilt og rovviltsituasjonen generelt, og da ulovlig jakt på rovvilt spesielt. Mens cirka 4 prosent av svenskene var positive til krypskytteri, var hele 16 prosent av nordmennene positive.[4] Undersøkelsen viste også at om man først var positiv til illegal jakt på en art, var man det også til andre arter. Det var heller ingen synbar forskjell i holdningene til krypskytteri mellom kommuner med og uten rovdyr.[4]
I senere tid har det blitt kjent at lokale myndigheter noen steder har tatt i bruk stadig mer avansert utstyr og nye metoder i kampen mot krypskyttere. Et av disse hjelpemidlene er såkalte droner. I naturreservatet Olifants West Conservancy i Sør-Afrika er flere krypskyttere på jakt etter neshorn blitt pågrepet, som følge av overvåkning med droner.[5]
I USA har myndighetene i tillegg til droner også tatt i bruk roboter i jakten på krypskyttere. Blant annet en bevegelig hjortelignende robot, som kan styres via fjernkontroll. Robothjorten, som koster omkring 5 000 usd, er blant annet tatt i bruk av det amerikanske Fish and Wildlife Service.[6]
I Norge har man tatt i bruk det aller siste innen kriminaltekniske metoder for å overvåke store rovdyr og rovfugler. Det bygges opp et nasjonalt register med DNA-profiler på blant annet bjørn. På den måten kan man finne ut om et dyr er lovlig eller ulovlig felt. Den samme utviklingen skjer også i andre land.
Strafferammene for krypskytteri varierer, både etter land og alvorlighetsgrad. I noen land risikerer man å bli skutt av lokale viltvoktere. I Norge kan folk i spesielt grove tilfeller siktes og dømmes, for eksempel for krypskytteri av truede arter, etter den såkalte mafiaparagrafen (jfr. straffeloven § 60 a). Den har en strafferamme på inntil elleve års fengsel, om man samtidig dømmes til maksimumsstraff (6 års fengsel) etter straffelovens § 152 b annet ledd nr 1. I mange tilfeller er også høye bøter og fradømmelse av retten til å jakte og å ha våpen aktuelt.
I Norge beskytter følgende lover og forskrifter det biologiske mangfoldet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
