USB
industristandard / From Wikipedia, the free encyclopedia
Universal Serial Bus (USB) (universell seriebuss) er en seriell databuss for å koble enheter til en datamaskin. Det er en industristandard som ble lansert i januar 1996, og som definerer kabler, kontakter, kommunikasjonsprotokoller og strømforsyning mellom datamaskiner og elektronisk utstyr.
USB ble lansert for å standardisere forbindelsen mellom datamaskiner og periferiutstyr, og har effektivt erstattet en mengde tidligere slike grensesnitt, deriblant serielle porter, parallellporter, såvel som separate batteriladere. USB benyttes idag på tastatur, datamus, skrivere, digitalkameraer, portable mediaspillere, eksterne lagringsenheter (minnepinner og harddisker), nettverkskort, smarttelefoner, personlige digitale assistenter, spillkonsoller og mange andre utstyrstyper.
Første versjon hadde en overføringshastighet på 1,5 Mbit/s; i USB 1.1 (1998) ble den økt til 12 Mbps. USB 2.0 ble lansert i 2000 med en teoretisk hastighet på 480 Mbps, men grunnet tekniske begrensninger har hastigheten i praksis vært inntil 35 Megabyte i sekundet eller 280 Mbps. I 2008 ble USB 3.0 lansert, med en effektiv overføring på 4 Gbps. I juli 2013 ble spesifikasjonen USB 3.1 lagt frem, med en teoretisk båndbredde på 10 Gbps, og reell båndbredde på over 7,2 Gbps (900 MBps) mellom to maskiner.[1]
Et USB-system har et asymmetrisk design som består av en enkelt vert og et antall porter og periferienheter som kan kobles sammen i en hierarkisk struktur ved å bruke spesielle hub-enheter (knutepunkt). Opptil 127 enheter kan kobles til en enkelt vert, hub-enheter medregnet, så det totale reelle antall blir noe mindre. Det trengs ingen terminator på en USB-buss slik det for eksempel gjør for SCSI.