![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/At_close_grips2.jpg/640px-At_close_grips2.jpg&w=640&q=50)
USA under første verdenskrig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Amerikas forente stater involverte seg i første verdenskrig da de erklærte krig mot Tyskland den 6. april 1917. USA var en uavhengig makt og ble aldri offisielt alliert med ententemaktene og handlet derfor selvstendig og uavhengig, men samarbeidet militært med de allierte. USA sitt store bidrag begynte i 1917 og var i form av utstyr, råvarer og penger. Amerikanske soldater under general John Pershing, Commander-in-Chief (C-in-C) American Expeditionary Force (AEF), ankom i stort antall på vestfronten i løpet av sommeren 1918 og spilte en stor rolle for seieren 11. november 1918. Før USA kom med inn i krigen, hadde de holdt seg nøytrale, selv om de hadde vært en viktig leverandør til Storbritannia samt for de andre allierte stridsmaktene. Under krigen mobiliserte USA over 4 millioner militært personell og led 110 000 tap, inkludert 43 000 som døde av spanskesyken[1]. Krigen var en dramatisk utvidelse av myndighetene i USA i et forsøk på å utnytte krigsinnsatsen og en betydelig økning i størrelsen av USAs væpnede styrker. Etter en relativt treg start i å mobilisere økonomien og arbeidskraften, var nasjonen våren 1918 klar til å spille en rolle i denne konflikten. Under ledelse av president Woodrow Wilson, representerte krigen høydepunktet i den progressive era da den forsøkte å bringe reform og demokrati til verden, selv om det var betydelig offentlig motstand mot USAs inntreden inn i krigen.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/At_close_grips2.jpg/640px-At_close_grips2.jpg)