Trolldom
lovbrudd under hekseprosessene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Trolldom var den juridiske betegnelsen på trolldoms- og hekserikriminalitet, altså lovbrudd, i den tidsperioden hekseprosessene pågikk. Disse varte fra 1400-tallet til 1700-tallet, men de fleste sakene foregikk etter reformasjonen, i det som kalles tidlig nytid. I dagligtale i dag brukes begrepet «trolldom» ofte om ulike typer magi, både tradisjonell svartekunst og andre trolldomskunster som kunne påvirke omgivelsene gjennom overnaturlige krefter, og moderne tryllekunster.[2] Magi kan også omfatte okkultisme, spiritisme og annet.
I Norge var omfanget av hekseprosessene størst fra slutten av 1500-tallet og gjennom hele 1600-tallet. Den første kjente trolldomssaken i Norge ble ført i 1325, men denne hadde et annet preg enn dem vi kjenner fra 1500-tallet og senere. De siste dødsdommene for trolldom i Norge, ble avsagt på 1690-tallet. På 1700-tallet ble det ført flere trolldomssaker, men ingen av dem endte med dødsdom. Alt i alt ble det ført rundt 900 trolldomssaker i Norge og dokumenter for 650 av disse er samlet. I Norge foregikk spesielt streng forfølgelse av angivelige trollfolk i Finnmark, der primært norske kvinner var utsatt.[3] 91 mennesker ble henrettet i løpet av 1600-tallet under trolldomsprosessene i dette området.[4][3] Kildene til trolldomsprosessene i Finnmark er utgitt i full tekst i bokform.[5] Steilneset Minnested i Vardø er bygd til minne om ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark.[4] De som ble dømt til døden for trolldom i Norge, ble i mange tilfeller brent på bål.