Trell
norrøn betegnelse på slave / From Wikipedia, the free encyclopedia
En trell (norrøn: þræll)[1] var norrøn betegnelse på slave[2] eller livegne i skandinaviske land i vikingtiden. Norrøne og vikinger plyndret og reiste på tvers av Europa; de fanget ofte mennesker fra militært underlegne folkeslag, men tok flest treller i plyndringstokt på De britiske øyer. Trellene var hovedsakelig fra Vest-Europa, derav mange frankere, angelsaksere og keltere. Mange irer og skotter[3] ble brukt i ekspedisjoner for å befolke Island.[4][5] Norrøne tok også tyske, baltiske, slaviske og latinske slaver.
Vikinger holdt noen treller som tjenere, og solgte flest slaver i de bysantinske og islamske markeder.[6][7]
Treller var en av de laveste samfunnslagene i skandinaviske samfunn, og drev oftest med ufaglært arbeid. Vikingslavehandelen forsvant gradvis på 1000-tallet, da vikingene bosatte seg i europeiske områder de en gang plyndret. De konverterte livegner til kristendom, og ble en del av den lokale befolkningen.[1] Trellsystemet ble avskaffet midt på 1300-tallet i Skandinavia.[8]