From Wikipedia, the free encyclopedia
Tredje posisjon er en nasjonalistisk politisk idéstrømning som betoner opposisjonen mot både kommunisme og kapitalisme. Av utenforstående defineres bevegelsen vanligvis som en form for fascisme, men de som inntar tredje posisjonen bekjenner seg gjerne ikke til høyre-venstre-skalaen, og anser seg selv for å ligge utenfor dette.[1][2][3][4][5]
Bevegelsen har ulike røtter, blant annet til brødrene Otto og Gregor Strasser i det NSDAPs venstreside som søkte en allianse med Sovjetunionen.[2] Dette har tidvis blitt kalt for nasjonalbolsjevisme, hvor formålet var en nasjonal snarere enn en internasjonal revolusjon.[2] Det tyske begrepet var Querfront (tverrfront).[6][7] På 1970-tallet var Corneliu Zelea Codreanu en viktig skikkelse. I Norge kan noen fløyer i Nasjonal Samling ses som en variant av Den tredje posisjon.
Fra Italia kom denne ideologien så til å spres til Storbritannia, blant annet til British National Front. Ledende skikkelser var Derek Holland og Nick Griffin, hvor sistnevnte var leder for British National Party. I Italia i dag er Roberto Fiore en kjent politiker som står på dette standpunkt. I Frankrike og Belgia har figurer fra begge sider av høyre-venstre aksen (som Guillaume Faye, Michel Collon, Jean Bricmont, Alain Soral, Dieudonné, Thierry Meyssan m.fl.) funnet strategiske fellesskap i sine delte mostand mot sionisme, imperialisme, kapitalisme, USA, og sitt geopolitiske forsvar for figurer som blir oppfattet som bolverk mot dette, som Syrias Bashar al-Assad,[8] Lebanons Hizbollah, Russlands Aleksandr Dugin og Nord-Koreas Kim Il-sung.[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.