Trampoline (turn)

Trampoline som profesjonell sport er en olympisk sport hvor man hopper på en turntrampoline samtidig som han utfører akrobatiske momenter. Disse momentene kan være enkle hopp hvor kroppen inntar kroppert, pikert eller splitt posisjon, opp til mer kompliserte kombinasjoner av forlengs og baklengs salto med skru. De beste utøverne utfører rutiner med doble, tredoble og firedoble saltoer med skru i åtte til ti meters høyde. Amerikaneren George Nissen tok i 1939 patent på den sammenleggbare trampolinen. I 2000 ble sporten offisielt en olympisk gren.

Dmitry Ushakov, russisk utøver

Historie

De trampolinene som brukes i dag er basert på det originale designet til George Nissen. Han var aktiv innenfor tumbling og stup, og fikk idéen til å konstruere det som i dag er kjent som trampoline da han så trapesartister som utførte akrobatikk etter at de hadde landet i sikkerhetsnettet.^[1]

USA

Jente som hopper på en turntrampoline.

• I 1939 patenterte George Nissen den sammenleggbare trampolinen.^[2]
• I 1941/1942 ble selskapet Griswold-Nissen Trampoline & Tumbling Company opprettet^[3]
• I 1947 begynte USA med de første nasjonale trampolinekonkurransene^[4]
• I 1948 begynte NCAA med National Collegiate Trampoline Championships^[5]
• I 1955 ble trampoline en del av Pan American Games^[6]

Europa

• I 1956 startet Tim Blake en engelsk avdeling av Griswold-Nissen company, og fortsatte promoteringen av trampoline i Europa^[7]
• I 1969 ble europeisk mesterskap i trampoline avholdt for første gang^[8]

Australia

Asia

• I 1966 deltok Japan for første gang i verdensmesterskap i trampoline^[9]
• I 1997 bestemte de kinesiske myndighetene seg for å utvikle trampolinesporten i Kina^[9]
• I 1998 ble det første nasjonale kinesiske mesterskapet avholdt^[9]

Afrika

Internasjonalt

• 4. mars 1964 ble International Trampoline Federation opprettet^[10]
• I 1964 ble verdensmesterskap i trampoline avholdt for første gang^[11]
• I 1988 ble International Trampoline Federation (FIT) akseptert av Den internasjonale olympiske komité (IOC)^[10]
• I 1999 ble FIT slått sammen med Det internasjonale turnforbundet (FIG)^[10]
• I 2000 ble trampoline akseptert som en olympisk gren^[10]

Norge

• I 1964 deltok Norge med to stupere i det første verdensmesterskap i trampoline.
• I 2000/2001 ble trampoline en offisiell konkurransegren i NGTF.
• I 2006/2007 ble trampoline fjernet som offisiell konkurransegren fra NGTF, men trampoline hører fremdeles hjemme under NGTF.

Norge ble aldri med i International Trampoline Federation, så fra 1960-tallet og fram til 2000 da det ble en offisiell konkurransegren i NGTF ble den hovedsakelig brukt som hjelpemiddel til turn, alpint, freestyle, stup og andre idretter. Noen klubber drev på med trampoline som konkurranseidrett, men i uorganiserte former. Da trampoline ble en konkurransegren i NGTF ble det naturlig nok flere klubber som begynte med trampoline, og en del klubbkonkurranser ble avholdt. Aktiviteten økte riktignok ikke nok til at det noen gang ble avholdt Norsk mesterskap i trampoline før trampoline ble fjernet som offisiell konkurransegren. Pr. dags dato er det kun en håndfull klubber som driver med trampoline som konkurranseidrett.

Konkurranse

Felles for alle konkurranser er at deltakerne skal utføres en rutine på ti momenter hvor både første og siste moment har landing på føttene. En typisk trampolinerutine har høye, rytmiske og kontinuerlige hopp fra føttene til føttene, rygglanding, magelanding eller til sittelanding med saltoer og skru uten nøling eller mellomhopp mellom to momenter. På klubbkonkurranser deles deltakerne vanligvis opp ut ifra alder og eventuelt hvor gode de er, slik at en nybegynner slipper å konkurrere med mer erfarne utøvere. I regionale og nasjonale konkurranser er kvalifikasjonskravet høyere og det er som regel kun delt opp på alder. I internasjonale konkurranser er kvalifikasjonskravet enda høyere, og det er inndelt i junior, åpen klasse og eventuelt ungdomklasser.

Individuell

Individuelle konkurranser består av to eller tre rutiner med ti hopp i hver serie. De to første rutinene utføres i kvalifiseringsrunden. Den første rutinen er enten en fastsatt rutine, eller den kan inneholde to eller flere hopp som utøveren må utføre i løpet av rutinen. Den andre rutinen er en valgfri rutine, hvor utøveren kan gjøre hvilke hopp han vil. Den siste rutinen, som er en valgfri rutine gjennomføres i finalen. De beste fra de kvalifiserende rutinene går videre til finalen. De starter finalerunden med null poeng, slik at det har ingen betydning hvilken poengsum de har fra før i konkurransen.

Synkronhopping, kvinner

Synkron

I en synkronkonkurranse deltar et par av enten to menn eller to kvinner. Synkronkonkurranser består av en kvalifiserende runde og en finale på samme måte som i individuelle konkurranser. Parene må gjøre en rutine på ti hopp med de samme momentene. De må starte med ansiktet i samme retning, men behøver ikke å skru i samme retning.

Lag

En lagkonkurranse består av lag med minst tre utøvere som konkurrerer mot hverandre. I lagkonkurranser utføres det to rutiner, de beste resultatene fra hver rutine blir lagt sammen, og vinnerne går videre til finalen. I finalen deltar de beste tre fra hvert lag som hver utfører en rutine. Vinneren er det laget med høyest skore.

Regler

Det er forskjellige regler avhengig av hva slags konkurranse som blir avholdt. Det internasjonale turnforbundet (FIG) bestemmer reglene for internasjonale konkurranser. For nasjonale, regionale og klubbkonkurranser blir reglene fastsatt av hvert enkelt land sitt forbund. De landsvise reglene er basert på FIG sine regler, men ikke nødvendigvis så strenge. I Norge blir reglene fastsatt av Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF). Reglene for konkurranser er omfattende for å dekke de fleste situasjoner og å gjøre bedømmingen av en konkurranse så rettferdig som mulig.

• Hver utøver begynner sin rutine på signal ifra dommerpanelet. Etter at signalet har blitt gitt, har utøveren ett minutt på seg til å starte på rutinen med det første hoppet.
• Det er tre kroppstillinger man kan ha under utførelsen av et moment. Disse kalles kroppert, pikert og strak. I alle disse må føttene være samlet og vristene og tærne være utstrakt.
• I løpet av en rutine er det ikke tillatt å gjenta et moment, hvis man gjør vil poengene for det repeterte momentet ikke telle.
• Alle hoppene i en rutine skal utføres i samme høyde.
• Alle hoppene i en rutine skal utføres så nær sentrum av trampolinen som mulig.
• En rutine må stoppe kontrollert i stående stilling, med begge beina på trampolineduken.
• Etter siste landing må utøveren stå i ro i cirka tre sekunder.

Bedømming

I en konkurranse gis det to typer poeng.

Vanskelighetspoeng

Vanskelighetspoeng er totalsummen av vanskelighetsgraden for hvert enkelt hopp i en rutine. Vanskelighetsgraden for hvert enkelt hopp beregnes på grunnlag av mengden salto og skru. Det gis også tilleggspoeng for blant annet fullførte saltoer. En kroppert forlengs salto gir for eksempel 0,5 poeng.

Stilpoeng

Stilpoeng er totalsummen av stilpoeng for hvert enkelt hopp i en rutine. En utøver begynner med ti stilpoeng, og får stiltrekk for hvert enkelt hopp opp til 0,5 trekk for hvert enkelt hopp. Det vil si at man kan få maksimum ti og minimum fem poeng i stil. Det trekkes stilpoeng på for eksempel dårlig utførte momenter.

For synkronkonkurranser er det også synkrondommere som trekker hvis utøverne ikke er synkrone. Sluttpoengsummen som avgjør hvem som har vunnet konkurransen er vanskelighetspoengene sammen med stilpoengene og eventuelt synkronpoenger.

Verdensrekorder

Pr. 11. november 2009 gjelder disse offisielle verdensrekorder:^[12]

Herrer individuell
Rekord	Navn	Land	Poeng	Dato	Konkurranse	Sted
Høyeste totale poengsum	Lu Chunlong		115,80	5. september 2009	Verdenscup i trampoline	Zielona Góra
Høyeste vanskelighetsgrad	Jason Burnett		17,90	2. april 2007	Verdenscup i trampoline	Lake Placid
Høyeste poeng på rutine	Alexander Moskalenko		43,50	28. juli 2001	Verdensmesterskap i trampoline	Odense
Høyeste poeng på første rutine	Jason Burnett		31,60	24. april 2009	Verdenscup i trampoline	Sofia
Damer individuell
Høyeste totale poengsum	Irina Karavaeva		109,50	6. august 2005	Verdenscup i trampoline	Oostende
Høyeste vanskelighetsgrad	Irina Karavaeva		15,60	23. april 2004	Verdenscup i trampoline	Moskva
Høyeste poeng på rutine	Irina Karavaeva		41,30	17. oktober 2003	Verdensmesterskap i trampoline	Hannover
Høyeste poeng på første rutine	He Wenna		30,80	22. juni 2007	Verdenscup i trampoline	Sofia
Synkron herrer
Høyeste totale poengsum	Alexander Moskalenko/German Khnychev		141,40	22. august 2001	World Games	Akita
Høyeste vanskelighetsgrad	Yasuhiro Ueyama/Tetsuya Sotomura		16,20	23. juni 2007	Verdenscup i trampoline	Sofia
Høyeste poeng på rutine	Alexander Moskalenko/German Khnychev German Khnychev/Alexander Leven		51,90 51,90	22. august 2001 17. juli 2004	World Games Verdenscup i trampoline	Akita Savognin
Høyeste poeng på første rutine	Nikolai Kazak/Viacheslav Model		40,50	12. september 2009	Verdenscup i trampoline	Salzgitter
Synkron damer
Høyeste totale poengsum	Elena Movchan/Oxana Tsiguleva		137,50	28. juli 2001	Verdensmesterskap i trampoline	Odense
Høyeste vanskelighetsgrad	Karen Cockburn/Roseannagh Maclennan		14,20	2. april 2007	Verdenscup i trampoline	Lake Placid
Høyeste poeng på rutine	Elena Movchan/Oxana Tsiguleva		50,90	22. august 2001	World Games	Akita
Høyeste poeng på første rutine	Anna Dogonadze/Jessica Simon Karen Cockburn/Rosannagh MacLennan Karen Cockburn/Rosannagh MacLennan		39,90 39,90 39,90	16. september 2005 31. august 2007 22. juli 2009	Verdensmesterskap i trampoline Verdenscup i trampoline World Games	Eindhoven Zielona Góra Kaohsiung

Utstyr

Rammen

En konkurransetrampoline har en ytre metallramme som er 520 cm lang, 305 cm bred og 115,5 cm høy. Rammen er konstruert slik at utøveren ikke treffer noen av rammedelene under trampolinen uansett hvordan han hopper. Den har også en slik konstruksjon at det er lett for en trener å stå trygt på rammen for å bistå utøveren.

Nærbilde av en duk på en trampoline

Duken

Duken består av hvite flettede snorer og er 426 cm lang og 213 cm bred. Hullene mellom snorene er opp til 1 cm, noe som minsker luftmotstanden, og gir bedre høyde for utøveren. Duken har en firkant som markerer hoppsonen som er 215 cm lang og 108 cm bred i tillegg til et kryss som markerer sentrum. Disse markeringene gjør det enklere for utøveren å holde seg på midten, og lettere for dommerne å bestemme om utøveren skal trekkes poeng for bevegelse ifra midten på duken.

Fjærer

Duken er festet til rammen med fjærer som er sterke nok til at utøveren ikke treffer bakken, og stabiliserer duken etter 1 sekund.

Kantputer

Rammen og fjærene er dekket av en kantpute som er tre til fem cm tykk i støtabsorberende materiale. Denne berører ikke fjærene, og sitter godt fast til rammen, i tillegg til at den er stabil nok til at en trener kan stå på den.

Endemadrass

I konkurranser er det påbudt med endemadrasser fordi de fleste falluhell skjer på kortenden av trampolinen. Disse mattene må være 300 cm brede, 240 cm lange og 20 cm tykke.

Innkastmadrass

I konkurranser og på trening benyttes en innkastmadrass som er en madrass som er cirka 200 cm lang, 150 cm bred og 15 cm tykk med håndtak. Denne brukes for å beskytte en utøver mot skader hvis et hopp har gått galt. Treneren kaster da inn matten slik at utøveren lander på matten, i tillegg til at spretten til utøveren også blir dempet.

Gulvmadrasser

I konkurranser er det påbudt med madrasser som er 20 cm tykke og strekker seg 2 meter ut fra trampolinen langs gulvet på langendene av trampolinene.

Referanser

1. Bertz, Jim (januar 2006). «Intervju av George Nissen» (på engelsk). Acrobaticsports.com. Arkivert fra originalen 17. november 2008. Besøkt 25. mai 2010.
2. Frederick, Ph.D., A. Bruce. «Biografi av George Nissen» (PDF) (på engelsk). usa-gymastics.org. Arkivert fra originalen (PDF) 13. juni 2010. Besøkt 25. mai 2010.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
3. Loken-Dahle, Lani (1997). «Larry Griswold - The Diving Fool» (på engelsk). World Acrobatics Society Newsletter, avskrift på West View Trampoline Community. Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 25. mai 2010.
4. De Wyze, Jeannette (13. august 1998). «George Nissen - The Man and the Kangaroo» (på engelsk). San Diego Journal, avskrift på West View Trampoline Community. Arkivert fra originalen 5. juni 2010. Besøkt 26. mai 2010.
5. «NCAA News, volum 7, nummer 2, side 6» (PDF) (på engelsk). NCAA. 1970. Besøkt 26. mai 2010.^{[død lenke]}
6. Pat Browne,Ray B. Browne (2001). The guide to United States popular culture (på engelsk). Bowling Green University Popular Press. s. 853. ISBN 0879728213, ISBN 978-0879728212.
7. «Detaljert historie om trampoline» (på engelsk). brentwoodtc.org. Besøkt 28. mai 2010.
8. «Det europeiske turnforbundet - Arrangementer» (på engelsk). ueg-gymnastics.com. Besøkt 28. mai 2010.^{[død lenke]}
9. Guillaume, Lefebvre (september 2006). «Fokus på Kinesisk Trampoline og intervju med Zhao Jiawei» (på engelsk). Acrobaticsports.com. Besøkt 4. juni 2010.^{[død lenke]}
10. «Historien til trampoline» (på engelsk). fig-gymnastics.com. Arkivert fra originalen 17. desember 2009. Besøkt 28. mai 2010.
11. «Trampoline verdensmesterskap» (på engelsk). fig-gymnastics.com. Arkivert fra originalen 2. november 2009. Besøkt 28. mai 2010.
12. «Trampoline FIG Verdensrekorder» (på engelsk). Acrobaticsports.com. Besøkt 25. mai 2010.^{[død lenke]}

Eksterne lenker

• (en) FIG-Gymnastics.com - Om sporten
• (en) Acrobaticsports.com