From Wikipedia, the free encyclopedia
Traktortrekking, oftest kalt traktorpulling etter betegnelsen tractor pulling på engelsk, er en motorsport der traktorførere konkurrerer i å trekke ei belastningsvogn lengst mulig med standard serieproduserte traktorer eller spesielt ombygde traktorer.
Belastningsvogna gir gradvis økende motstand langs en bane. Vinneren i konkurransen er den som trekker vogna lengst distanse. Når trekkmotstanden er økt inntil traktoren ikke er i stand til å flytte lasten videre blir distansen oppmålt. Banen er 100 meter lang, og om en traktor klarer å trekke belastningsvogna helt i mål har føreren oppnådd full pull og er i utgangspunktet en vinner. Men om flere oppnår full pull vil det arrangeres omkjøring med tyngre last, også kalt pulloff.
Det finnes ulike konkurranseklasser i Norge. Klassene består av alt fra gressklipper til hjemmebygde traktorer med opp til 10 000 hk.
Oppjustert dieselpumpe, (denne skal være traktorens opprinnelige, uten innvendige modifiseringer). En turbo, dvs. et ladetrinn er tillatt. Ettermontering av turbo er tillatt. Turbo skal være tilnærmet lik den som ble levert på lignende motor. Max. motorturtall på 2700omdr. Sikkerhetsbelte, og låste trekkstenger (eventuelt steileføtter) skal være montert. I Norge kjøres vektklassene: 3500kg, 4500kg, 5500kg, 6500kg, 7500kg, 10.000kg og 12.000kg.
Eksempler på modifiseringer er: Fritt valg av dieselpumpe. Fritt valg av turbo, men dog. med begrensing på innsugsdiameter. Intercooler er tillatt. Max. motorturtall 2700omdr. Vektklasser er de samme som Standard.
Denne formen for konkurranse kan spores helt tilbake til 1900-tallet i USA, hvor det hele startet med å finne ut hvem som kunne dra mest med hester.
De aller første motoriserte pullingkonkurransene fant sted i 1929.
Traktortrekking ble ikke spesielt populært før ut på 1950- og 1960-tallet. En hadde ikke noen faste regler for hvordan konkurransen skulle gjennomføres, noe bidro til at det var vanskelig å få nye deltakere med i konkurransene.
Det var ikke før i 1969 at representanter fra åtte stater samlet seg for å lage regler. Samtidig ble NTPA til (National Tractor Pullers Associaton).
I tidligere år av NTPA var mottoet deres «Pull on Sunday», «Plow on Monday».
Traktor trekking forble det samme ut på 1970-tallet. Traktorene en brukte var enten traktorer produsert på fabrikk, eller modifiserte traktorer med en ekstra traktormotor på.
Ut på 1980-tallet ble det stadig flere modifiserte traktorer. Det ble etter hvert vanlig med fire motorer.
Nærmere 1990-tallet begynte en å eksperimentere med flymotorer, båtmotorer og liknende.
Utviklingen av flere klasser å konkurrere i foregikk i tidsrommet fra 1970 tallet til begynnelsen av 1990-tallet.
En regner med at det hele startet med en konkurranse mellom traktorer, med grusbelastete tilhengere. Dette gikk da ut på å konkurrere om hvem som kunne dra mest og oppnå lengst distanse.
Denne motorsporten kom for alvor i gang i 1984 da trekkvognen og banen på Håland stod ferdig. De første traktorene hadde vanlige utbygde traktormotorer og lastebilmotorer. Nærmere 1990-årene ble det mer vanlig med modifiserte motorer. De gamle traktormotorene ble fort utkonkurrert etterhvert som modifiserte pullere kom på banen, og derav flere klasser ble opprettet.
På grunn av at pulling etterhvert ble en ganske økonomisk krevende sport, ble det mindre av den på Østlandet en periode. Det finnes blant annet et stabilt miljø innen denne grenen på Jæren. Her har laget klart å holde populariteten oppe hele tiden.
I dag har miljøet tatt seg kraftig opp igjen, og det kjøres nå stevner på: Jæren, Kirkenær, Brumunddal og i Trøndelag. De ulike klubbene ligger alle under NTPF; Norges Traktorpulling Forbund, og har et tettere samarbeid enn tidligere. Felles for alle klubbene er at de sogner til jordbruksområder. De fleste deltagerne er bønder, maskinentreprenører, mekanikere o.l., på tvers av alle aldersgrupper.
For å rekruttere flere inn i miljøet igjen er Gardenpulling noe flere av stevnene har åpnet for. Det er stadig en økende andel yngre sjåfører som deltar på traktorpullingarrangementer, da som oftest i klassene Standard og Sport.
De vanligste motorene som blir brukt i traktorene er bare vanlige traktormotorer med turboer og ekstra dieseltilførsel og liknende, men det blir også brukt en del bombe- og jagerflymotorer fra annen verdenskrig, gamle lastebilmotorer, motorer fra stridsvogner og torpedobåter. Ramma som holder pulleren sammen er laget av vanlige rør.
Motoren i Museums Power er en Pacard 1939-modell, V12, 41,7 liter (En normal bil har rundt to liter). Motoren ble bygd under 2.verdenskrig for å brukes i fly. Da den likevel ikke kunne benyttes til dette, ble den brukt i militære MTB-er (motortorpedobåter). Det var først en bensinmotor som var for dyr til å brukes i båter. Den ble derfor bare flyttet rundt i løer til den havnet på museum. Den første Museums Power-motoren ble innkjøpt til et museum på Østlandet. Den ble først kjørt på bensin og kompressor. For å få større effekt ble den kjørt på to turboer med metanol som drivstoff.
Med en gang føreren tråkker på pedalen får pulleren et hjulspinn på 130 km/t, det raskeste i Europa. (Nederland) har et hjulspinn på 275 km/t.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
