The Tall Ships’ Races

The Tall Ships' Races er en internasjonal seilregatta for store seilskip. Løpene har til hensikt å stimulere til internasjonalt vennskap og seilopplæring for ungdom. Løpene blir arrangert årlig mellom ulike byer i Europa og består av to konkurranseseilaser og en vennskapelig seilas – Cruise in Company. For at skip skal kunne delta må minst halvparten av mannskapet være mellom 15 og 25 år.

Mellom 1973 og 2003 var regattaen kjent som The Cutty Sark Tall Ships' Races, ettersom den var sponset av Berry Brothers and Rudd — som markedsfører Cutty Sark Scotch Whisky som har en avbilding av Cutty Sark som varemerke. Mellom 2003 og 2010 ble seilasen sponset av byen, provinsen og havnen i Antwerpen. Den nåværende sponsoren fra 2010 til 2014 er den polske byen Stettin.

Deltagende skip

Uttrykket «tall ship» ble brukt for å beskrive de deltagende seilskip. Deltakende fartøy er i stor grad bemannet av kadetter eller praktikanter som er under opplæring. Minst 50 prosent av mannskapet må være mellom 15-25 år og uten tidligere seilerfaring. Uttrykket «tall ship» beskriver ikke en bestemt type seilskip, men snarere et enskrogs seilfartøy på minst 9,4 meter (30 fot) som gjennomfører seilopplæring og utdanning under seilaser. Deltakende skip spenner fra små seilbåter til store skværriggere drevet av veldedige organisasjoner, skoler og mariner i mange land.

Regattaen

Det første Tall Ships' Race ble arrangert i 1956. Det var en regatta med 20 av verdens siste gjenværende store seilskip. Regattaen gikk mellom Torbay og Devon i England til Lisboa i Portugal. Skipene deltok i to klasser: under og over 100 tonn. Norske Christian Radich var blant de norske deltagerne, og kom på 2.-plass. Katastrofen skjedde da vinnerskuten «Moyana» fra England sank på veien tilbake til England, heldigvis uten dødsfall.

Ideen til seilasen kom fra London-advokaten Bernhard Morgan, som fikk med seg flere kjente engelske personligheter. De ville arrangere et løp for å markere den endelige slutten for seilskipenes tid, og de ville også at dette løpet skulle fostre gode vennskap og forståelse blant unge mennesker fra ulike land.

Meningen var at det kun skulle arrangeres én seilas, men det ble en så stor suksess, spesielt i pressen, at det ble bestemt å avholde flere seilaser. Sail Training International (STI) ble etablert for å organisere dette.

Sail Training International

Arrangementet organiseres av Sail Training international (STI), som er en veldedig organisasjon. Formålet er å tilby seilopplæring for ungdom fra forskjellige kulturer, religioner og sosial bakgrunn, for å fremme kulturell utveksling og forbrødring. Ungdommene kan på denne måten lære seg å samarbeide under enkle og strabasiøse forhold og samtidig få utviklet sine personlige erfaringer.

Regattaruter

Vertsbyer og besøksbyer/gjestehavner

I sammenheng med denne regattaen skilles det mellom vertsbyer og besøksbyer, også kalt gjestehavner. Status som vertsby får de stedene som regnes som avløpshavn og ankomsthavn i regattaen. Ettersom de færreste vertsbyer har kapasitet til å tilby ankringsplass til alle de deltagende fartøyene, utpekes i tillegg en rekke gjestehavner i tilknytning til hver vertsby.^[1]

Bergen var etappevertsby i 2014, for fjerde gang. Begivenheten falt sammen med Grunnlovsjubileet og at «Statsraad Lehmkuhl» ble 100 år. Fredrikstad var i 2005 endepunkt for første regattaetappe fra Harlingen i Nederland. I 2019 var Fredrikstad vertskap for arrangementet for andre gang.

I 2023 skal regattaen besøke blant annet Fredrikstad og Arendal.^[2] Dette er første gang Arendal er vertsby for regattaen.^[3]^[4] Blant de norske gjestehavnene i 2023 er Langesund.^[1]

Vertsbyer 2001–

2001: Antwerpen (Belgia) – Ålesund (Norge) – Bergen (Norge) – Esbjerg (Danmark)
2002: Alicante (Spania) – Málaga (Spania) – A Coruña (Spania) – Santander (Spania) – Antwerpen (Belgia)
2003: Gdynia (Polen) – Åbo (Finland) – Riga (Latvia) – Travemünde (Tyskland)
2004: Antwerpen (Belgia) – Aalborg (Danmark) – Stavanger (Norge) – Cuxhaven (Tyskland)
2005: Waterford (Irland) – Cherbourg-Octeville (Frankrike) – Newcastle-Gateshead (England) – Fredrikstad (Norge) – Torbay (England) – Santander (Spania)
2006: Saint Malo (Frankrike) – Lisboa (Portugal) – Cádiz (Spania) – La Coruña (Spania) – Antwerpen (Belgia)
2007: Mediterranean: Barcelona (Spania) – Genova (Italia) – Toulon (Frankrike) – Alicante (Spania)
2007: Baltic: Århus (Danmark) – Kotka (Finland) – Stockholm (Sverige) – Szczecin (Polen)
2008: Liverpool (England) – Måløy (Norge) – Bergen (Norge) – Den Helder (Nederland)
2009: Baltic: Gdynia (Poland) – St. Petersburg (Russland) – Åbo (Finland) – Klaipeda (Litauen)
2009: Trans-Atlantic: Vigo (Spania) – Tenerife (Kanariøyene) – Bermuda – Charleston (USA) – Boston (USA) – Halifax (Canada) – Belfast (Nord-Irland)
2010: Antwerpen (Belgia) – Aalborg (Danmark) – Kristiansand (Norge) – Hartlepool (England)
2011: Waterford (Irland) – Greenock (Skottland) – Lerwick (Shetland) – Stavanger (Norge) – Halmstad (Sverige)
2012: Saint-Malo (Frankrike – Lisboa (Portugal) – Cádiz (Spania) – A Coruña (Spania) – Dublin (Irland)
2013: Århus (Danmark) – Helsingfors (Finland) – Riga (Latvia) – Stettin (Polen)
2014: Harlingen (Nederland) – Fredrikstad (Norge) – fra Bergen (Norge) – Esbjerg (Danmark)
2015: Første etappe: fra Belfast (Nord-Irland) 5. juli til Ålesund (Norge) 15. juli. Cruise in company gikk fra Ålesund til Kristiansand via Bergen 18. juli, hvor andre etappe begynte 25. juli, og gikk til Ålborg i Danmark.
2016: Antwerpen (Belgia) – Lisboa (Portugal) – Cádiz (Spania) – A Coruna (Spania) – Blyth (Storbritannia)
2017: Halmstad (Sverige) – Kotka (Finland) – Åbo (Finland) – Klaipėda (Litauen) – Szczecin (Polen)
2019: ?
2021: ?
2023: Den Helder (Nederland) – Hartlepool (Storbritannia) – Fredrikstad (Norge) – Lerwick, Shetland (Storbritannia) – Arendal (Norge)^[5]

Referanser

[1]
Omenås, Sindre (11. januar 2023). «(+) Får besøk av verdens største». varden.no (på norsk). Besøkt 15. januar 2023. «Vertskommunene blir plukket ut flere år i forveien, de offisielle besøksbyene først vinteren i forveien. (---) I motsetning til vertshavnene, er det ikke automatikk i hvilke skip som besøker Langesund mellom 19. og 20. juli. Bråthen sier de har startet en dialog med flere attraktive skip.»
[2]
«The Tall Ships Races 2023 – Events on Tall Ships Network». Tall Ships Network. Besøkt 15. januar 2023.
[3]
«Arendal joins the Tall Ships Races 2023». Tall Ships Races Lerwick (på engelsk). 17. desember 2021. Besøkt 15. januar 2023.
[4]
«The Tall Ships Races 2023». Sail On Board (på engelsk). Besøkt 15. januar 2023.
[5]
«The Tall Ships Races 2023 – Events on Tall Ships Network». Tall Ships Network. Besøkt 15. januar 2023.

Eksterne lenker

(en) Tall Ships' Races – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sail Training International
The Tall Ships Races in Bergen, 2014 – video på YouTube
At Sea Sail Training
2010 Great Lakes
Hartlepool 2010
Waterford 2011
Lerwick 2011
Halmstad 2011
Tall Ships Races 2007
Tall Ships Races 2007 Final in Szczecin
Tall Ships Races 2005
Tall Ships Races 2004 Arkivert 2. mars 2009 hos Wayback Machine.

[:0-1] [1]
Omenås, Sindre (11. januar 2023). «(+) Får besøk av verdens største». varden.no (på norsk). Besøkt 15. januar 2023. «Vertskommunene blir plukket ut flere år i forveien, de offisielle besøksbyene først vinteren i forveien. (---) I motsetning til vertshavnene, er det ikke automatikk i hvilke skip som besøker Langesund mellom 19. og 20. juli. Bråthen sier de har startet en dialog med flere attraktive skip.»

[2] [2]
«The Tall Ships Races 2023 – Events on Tall Ships Network». Tall Ships Network. Besøkt 15. januar 2023.

[3] [3]
«Arendal joins the Tall Ships Races 2023». Tall Ships Races Lerwick (på engelsk). 17. desember 2021. Besøkt 15. januar 2023.

[4] [4]
«The Tall Ships Races 2023». Sail On Board (på engelsk). Besøkt 15. januar 2023.

[5] [5]
«The Tall Ships Races 2023 – Events on Tall Ships Network». Tall Ships Network. Besøkt 15. januar 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]