album av Pink Floyd fra 1994 From Wikipedia, the free encyclopedia
The Division Bell er et album av Pink Floyd, utgitt i 1994. Dette er det nest siste studioalbumet fra Pink Floyd og det andre studioalbumet som er gitt ut etter at Roger Waters forlot bandet. Det er også det mest selgende Pink Floyd-albumet siden The Wall. Albumet inntok førsteplass på hitlistene over store deler av verden, inkludert USA og Norge. I USA ble det solgt hele 465 000 album den første uken etter utgivelsen. Albumet fikk variable anmeldelser da det kom ut.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| The Division Bell | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||
| Studioalbum med Pink Floyd | ||||||
| Format | CD Kassett LP Minidisc[1][ufullstendig referanse] | |||||
| Utgitt | 30. mars 1994 | |||||
| Innspilt | Astoria Britannia Row Abbey Road Studios Metropolis The Creek 1993–1994 | |||||
| Sjanger | Progressiv rock | |||||
| Lengde | 01:06:32 | |||||
| Lengde | 66:32 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | EMI Records (Storbritannia) Columbia Records (USA) | |||||
| Produsent(er) | David Gilmour Bob Ezrin | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
| Singler fra The Division Bell | ||||||
«Take It Back»
«High Hopes»/«Keep Talking»
«High Hopes»
| ||||||
Richard Wright kom tilbake som fullverdig medlem av bandet for første gang siden han forlot Pink Floyd under innspillingen av The Wall. Han medvirker som komponist på fem av sangene, og er vokalist på «Wearing the Inside Out». Likevel er det bandets gitarist David Gilmour som er det dominerende medlemmet på dette albumet. Tekstene skrev han for en stor del i sammenheng med sin kjæreste Polly Samson, som han senere giftet seg med. Den røde tråden i albumets tekster er mangel på evnen til å kommunisere. Flere av tekstene er blitt tolket som kritikk av Roger Waters, som etter at han forlot Pink Floyd i 1985 hadde vært i konstant konflikt med Gilmour, Mason og Wright. Samson har erkjent at teksten på det andre verset av «Poles Apart» omhandler Waters, mens det første verset er dedisert til Pink Floyds første leder, Syd Barrett.
Musikalsk gjør ikke Pink Floyd de store eksperimentelle endringene og lydbildet minner mer om enkelte av Pink Floyds album fra første halvdel av 1970-tallet. David Gilmours gitarlyd kan best beskrives som lyrisk, mens Richard Wrights tangenter og spesielle akkordsammensetninger er mer fremtredende enn på nesten 20 år. Bandet benytter også på dette albumet en rekke lydeffekter. Den britiske matematikeren Stephen Hawking høres på «Keep Talking». Hawking mistet taleevnen på grunn av amyotrofisk lateralsklerose, og snakket gjennom en talesynthesizer.
Douglas Adams, forfatteren av blant annet «Haikerens guide til galaksen», var en personlig venn av David Gilmour og ble på sin 42-årsdag invitert til å opptre som gjesteartist på en av bandets konserter i London i 1994. Han spilte venstrehendt rytmegitar på låtene «Brain Damage» og «Eclipse». Det sies at Adams fikk velge tittelen på dette albumet ved å velge ord fra sangtekstene på albumet.
Med låten «Marooned» vant Pink Floyd en Grammy-pris for beste instrumentallåt, bandets første Grammy-pris. Som eneste sted i verden ble låten også fremført live på Pink Floyds to konserter på Valle Hovin stadion i Oslo i 1994.
Albumet hadde i 2021 solgt over 12 millioner eksemplarer.[2]
Andre medvirkende
.jpg)
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
