norsk skiskytter From Wikipedia, the free encyclopedia
Tarjei Bø (født 1988) er en norsk skiskytter fra Stryn som representerer Markane IL. Han er tre ganger olympisk mester, har elleve VM-gull og én sammenlagtseier i verdenscupen.
| Tarjei Bø | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1988 (36 år)Stryn | ||
| Beskjeftigelse | Skiskytter, langrennsløper | ||
| Søsken | Johannes Thingnes Bø | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongepokal (2011) | ||
| Sport | Skiskyting | ||
| Høyde | 185 centimeter | ||
| Klubb(er) | Markane Idrettslag | ||
| Nasjonale titler | 4 (20 km 2009), (20 km, sprint og jaktstart 2011) | ||
Han ble olympisk mester med det norske stafettlaget under vinter-OL 2010 i Vancouver, samt både i blandet stafett og i stafett for menn i OL 2022 i Beijing. Han har to gull individuelt i VM i skiskyting og ni gull på stafett. Individuelt vant han normaldistansen i 2011 i Khanty-Mansijsk og fellesstarten i 2013 i Nové Město na Moravě. I sesongen 2010/11 vant han verdenscupen sammenlagt, som en av de yngste vinnerne gjennom tidene.
Han er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play, og er storebror til skiskytteren Johannes Thingnes Bø.
Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø,[1] født og oppvokst i Markane i Stryn, på grensen mot Hornindal, ikke langt fra skianlegget Ullsheim. Han er den midterste av fem søsken. Tarjei Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side.
Da Bø var åtte år gammel ble Norgesmesterskapet på ski 1996 arrangert på hjemmebanen i Stryn. Senere har denne arenaen holdt en rekke mesterskap innen nordiske grener og skiskyting, blant annet junior-VM 2004 i nordiske grener samt en rekke norgescuper. Anlegget gav Bø gode forhold for trening og arrangementene bidro til inspirasjon og motivasjon.
Bø hevdet seg nasjonalt først mot slutten av tenårene.[2] Han var en habil langrennsløper, men valgte skiskyting og fikk da tilnavnet «Børsa». Tross gode treningsforhold i hjembygda flyttet Bø til Lillehammer høsten 2004, der han startet på skiskytterlinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Han var ikke blant de beste på opptaksprøvene på Lillehammer, men daværende NTG-trener Knut Tore Berland bestemte seg for å ta inn stryningen. Bø svarte til forventningene og allerede året etter, i 2005, var han Norges beste junior.[2]
Bø tok sitt første gull i junior-NM på sprinten i 2005. Han fulgte opp med gull for Sogn og Fjordane på stafetten i samme mesterskap, sammen med Magnus Brendehaug, Hardbagg IL og Ronny André Hafsås, Stårheim IL.
Allerede våren 2006 ble Bø juniorverdensmester for første gang. I Junior-VM 2006 i Presque Isle i Maine i USA vant han åpningsdistansen 12,5 kilometer individuell start. Videre ble det sølv på jaktstarten og fjerdeplass på sprinten. Dette året vant han også junior-NM i spesiallangrenn i friteknikk. Sommeren 2006 vant han to tiler i NM i skiskyting med rulleski.
Året etter, i 2007, ble det to sølvmedaljer i junior-VM 2007 i italienske Martell-Val Martello. Én på jaktstarten og én med stafettlaget, samt fjerdeplass på 12,5 kilometer. Han vant også en tittel i norgesmesterskapet for junior i skiskyting.
Dette året var det senior-NM i skiskyting på hjemmebane i Markane, og Tarjei Bø fikk en femteplass og en syvendeplass individuelt. Han var med på stafettlaget til Sogn og Fjordane som fikk femteplass i det samme mesterskapet. Med seg på laget hadde han Ronny André Hafsås, Magnus Brendehaug og Roger Lillestøl. Bø gikk dette året glipp av junior-VM 2008 i Ruhpolding i Tyskland på grunn av sykdom.[3]
I 2009 gikk junior-VM 2009 i Canmore i Canada. Bø vant også denne gangen to medaljer. Han fikk bronse på sprinten, og for tredje gang vant han medalje på jaktstarten, med bronse også der. Han vant sin første NM-tittel som senior på normaldistansen 20 km på Birkebeineren skiskytterstadion på Lillehammer.[4]
Bø debuterte i verdenscupen i sesongen 2009/10, og fikk sitt gjennombrudd med 4.-plass på sprinten Pokljuka 19. desember 2009.[5] Resultatet gav også grunnlag for uttak til Vinter-OL 2010.
I januar 2010 fikk Bø plass på det norske stafettlaget. Det endte med førsteplass 7. januar i Oberhof, og deretter med andreplass 17. januar i Ruhpolding. På begge løpene hadde Bø andre etappe, og han styrket sitt kandidatur over Lars Berger og Alexander Os til tilsvarende etappe i OL i Vancouver.
18. februar 2010 gikk han 20 km individuelt, skjøt svakt og ble nummer 21. Han slo likevel Alexander Os (nummer 28), og sikret sin plass på det norske stafettlaget.[6]
26. februar 2010 gikk Bø andre etappe for det norske gullaget på 4 x 7,5 km stafett i OL i Vancouver. Han tok over etter Halvard Hanevold og gikk ut 8 sekunder etter Russlands Anton Sjipulin. Etter første skyting, liggende, tråkket Bø på staven til franske Vincent Defrasne slik at denne mistet staven og kom noen sekunder bak. Episoden fikk ikke ytterligere følger for resultatet. På begge skytingene trengte Bø ett ekstra skudd. Han gikk forrykende på siste runden inn mot mål, dro fra og kunne sende Emil Hegle Svendsen ut 5,6 sekunder før Østerrike. Ole Einar Bjørndalen avsluttet stafetten for Norge nær 40 sekunder foran Østerrike, og Bøs OL-debut endte med gull.[7] Bø ble med dette historisk som første olympiske mester i Vinter-OL fra Sogn og Fjordane.[8]
Tarjei Bø ble hedret med tittelen Årets gjennombrudd på Idrettsgallaen 2011 for innsatsen i 2010. Fra Stryn kommune ble han tildelt kommunens kulturpris.[9]
Bø startet sesongen lovende med to 4.-plasser og en 5.-plass i åpningsrennene i Östersund. I Hochfilzen uka etter, 10. desember, vant Bø et individuelt renn i verdenscupen for første gang, med seier på 10 km sprint. Han inntok samtidig tredjeplassen i verdencupen 2010/11 sammenlagt, bak Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen.[10] Dagen etter, 11. desember, vant han også jaktstarten og passerte Bjørndalen på lista, til andreplass.
Bø forsatte å prestere jevnt godt i verdenscupløpene. Etter konkurransene i Oberhof, der han vant både sprint den 7. januar og fellesstart den 9. januar, overtok han ledelsen i verdenscupen sammenlagt. Posisjonen gjorde at han tok et valg om å prioritere verdenscupen sammenlagt over VM. Han kunne dermed ikke stå over konkurranser og legge inn en ny treningsperiode før VM. Han fortsatte å imponere med jevnt gode prestasjoner. Da Hegle Svendsen tok to seire i Fort Kent, Maine, USA fulgte Bø opp med tredjeplasser på alle tre løpene der, og sikret fortsatt ledelse i verdenscupen.[11]
I VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk gikk Bø en sterk sisteetappe til norsk gull, på Mix stafett på mesterskapets åpningsdag, torsdag 3. mars. Han gikk sammen med Ann Kristin Flatland, Tora Berger og Ole Einar Bjørndalen.[12] I VMs andre løp, sprint, fikk han bronse og sin første individuelle mesterskapsmedalje som senior. Vant gjorde tyske Arnd Peiffer, med Martin Fourcade på plassen bak.[13] Dagen etter forsvarte han bronsen i jaktstarten. Denne gang henviste han Peiffer til fjerdeplass, mens Fourcade vant foran Emil Hegle Svendsen.[14]
Det første individuelle VM-gullet kom på 20 km den 8. mars, da han vant foran russiske Maksim Maksimov og østerrikske Christoph Sumann. Dette var også hans første verdenscupseier på den lengste distansen.[15] På stafetten gikk han ankeretappen, og fikk en strafferunde underveis. Men sin gode fart i sporet holdt det likevel til mesterskapets tredje gull for Bø.[16] Han avsluttet mesterskapet utenfor pallen på fjerdeplass i fellesstarten den 12. mars.
Bø hadde gått alle verdenscupløpene gjennom sesongen, plukket jevnt med poeng, og kom til verdenscupavslutningen i Holmenkollen med en solid ledelse på Emil Hegle Svendsen i kampen om verdenscup-troféet. På sprinten skjøt han hele fire bom på siste stående skyting og ble nummer 44. Hegle Svendsen ble nummer seks og kuttet Bøs forsprang i cupen til 37 poeng før de to siste løpene. På jaktstarten lørdag 19. mars gikk Bø et historisk godt løp fra 44 plass til andreplass bak vinner Hegle Svendsen. Ingen skiskytter har startet så langt bak og gått seg til en plass på pallen før.[17] Sesongens siste løp var fellesstarten i Holmenkollen 20. mars. Ole Einar Bjørndalen gikk ut først etter siste skyting, Hegle Svendsen tok opp jakten, mens Bø merket presset og fikk to bom. Mot slutten stivnet Bjørndalen og Hegle Svendsen vant løpet. Tarjei Bø gikk en sterk siste runde og ble nummer åtte, nok til å vinne verdenscupen sammenlagt med en margin på fem poeng til kameraten Hegle Svendsen.[18]
I NM i skiskyting i Målselv vant Bø alle tre løpene, 20 km, sprint og fellesstart. Han mottok sin første Kongepokal for seieren i sprint. Han vant sprinten knepent, med kun 10 sekunder foran hjemmefavoritten Alexander Os.[19]
Bø gikk inn i sesongen 2011-2012 med høye forventninger etter det sterke året i forveien. Han åpnet svakt med 25 plass på 20 km i åpningsrennene i Östersund 30. november, men hevet seg i den påfølgende sprinten med 2.-plass, og 4.-plass på jaktstarten. I Hochfilzen uken etter kom han igjen på pallen med 2.-plass på jaktstarten og seier på stafetten etter å ha levert en god sisteetappe. 15. desember fikk han sesongens første og eneste individuelle verdenscupseier, på sprinten. Han tok samtidig over den gule ledertrøya.[20] Totalt i verdenscupen ble Bø nummer sju denne sesongen.
I VM i skiskyting 2012 gikk han tredje etappe på det norske laget som tok gull på 4 x 7,5 km stafett. Med seg på laget hadde han Ole Einar Bjørndalen, Rune Brattsveen og Emil Hegle Svendsen.
Sommeren og høsten 2012 var Bø rammet av en bakterieinfeksjon, ifølge pressen var det TWAR. Først 1. november ble Bø friskmeldt og han tok tiden til hjelp for å bli trene seg opp igjen.[21] Først i VM i skiskyting 2013 i Nové Město na Moravě havnet Bø på pallen, da han gikk på det norske laget som i tredje VM på rad tok gull på mix stafett. Der gikk han sammen med Tora Berger, Synnøve Solemdal og Emil Hegle Svendsen. På fellesstarten tok han gull foran Anton Sjipulin og Emil Hegle Svendsen etter å ha skutt feilfritt på alle fire skytinger.
Under VM i skiskyting 2019 i Östersund fikk Bø på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Vetle Sjåstad Christiansen var de andre på det norske laget.
Under VM i skiskyting 2020 i Antholz fikk Bø på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø var de andre på det norske laget.[22]
I vinter-OL 2022 i Beijing gikk han tredje etappe på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø. Tarjei Bø tok bronse på sprinten. Der ble det to brødre på pallen ettersom Johannes Thingnes Bø tok gull. Tarjei Bø fulgte opp med sølv på jaktstarten. På stafetten gikk Bø andreetappen der Norge til slutt tok gull. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Vetle Sjåstad Christiansen gikk de øvrige etappene.
| Leker | Normaldistanse | Sprint | Jaktstart | Fellesstart | Stafett | Miks-stafett |
|---|---|---|---|---|---|---|
 Beijing 2022 |
8.-plass[23] | Bronse[24] | Sølv[25] | 12.-plass[26] | Gull[27] | Gull[28] |
 Pyeongchang 2018 |
13.-plass | 13.-plass | 4.-plass | 8.-plass | Sølv | — |
 Sotsji 2014 |
26.-plass | 39.-plass | 27.-plass | — | 4.-plass | — |
 Vancouver 2010 |
21.-plass | — | — | — | Gull | — |
| Mesterskap | Normaldistanse | Sprint | Jaktstart | Fellesstart | Stafett | Miks-stafett | Parstafett |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 2024 Nové Město |
Sølv | 6.-plass | 5.-plass | 4.-plass | Sølv | Sølv | — |
 2023 Oberhof |
7.-plass | Sølv | 4.-plass | 9.-plass | Sølv2 | — | — |
 2021 Pokljuka |
70.-plass | 9.-plass | 14.-plass | 6.-plass | Gull 2 | — | — |
 2020 Antholz |
6.-plass | 4.-plass | 6.-plass | 4.-plass | Sølv 3 | Gull 3 | — |
 2019 Östersund |
Bronse | 13.-plass | 4.-plass | 9.-plass | Gull 3. | — | — |
 2017 Hochfilzen |
— | 14.-plass | 9.-plass | 14.-plass | 8.-plass | — | — |
 2016 Oslo |
22.-plass[29] | 54.-plass[30] | 31.-plass[31] | 6.plass[32] | Gull 2.[33] | Bronse 4.[34] | — |
 2015 Kontiolax |
25.-plass | Bronse | Bronse | Bronse | Sølv | Bronse 4. | — |
| 2013 Nové Město |
12.-plass | 18.-plass | 17.-plass | Gull | Gull | Gull | — |
| 2012 Ruhpolding |
18.-plass | 17.-plass | 7.-plass | 17.-plass | Gull | — | — |
| 2011 Khanty-Mansijsk |
Gull | Bronse | Bronse | 4.-plass | Gull | Gull | — |
| Mesterskap | Normaldistanse | Sprint | Jaktstart | Stafett |
|---|---|---|---|---|
| 2009 Canmore |
23.-plass | Bronse | Bronse | 6.-plass |
| 2007 Martell-Val Martello |
4.-plass | 5.-plass | Sølv | Sølv |
 2006 Presque Isle |
Gull | 4.-plass | Sølv | 4.-plass |
I sesongen 2010/2011 vant Bø verdenscupen sammenlagt, etter en jevn sesong med fem enkeltseire. Tabellen viser alle seirene han har i verdenscupen. Han har totalt 64 individuelle pallplasseringer.
| Nr. | Dato | Sted | Distanse |
|---|---|---|---|
| 1. | 10. desember 2010 | Hochfilzen | Sprint |
| 2. | 11. desember 2010 | Hochfilzen | Jaktstart |
| 3. | 7. januar 2011 | Oberhof | Sprint |
| 4. | 9. januar 2011 | Oberhof | Fellesstart |
| 5. | 8. mars 2011 | Khanty-Mansijsk | 20 km (VM) |
| 6. | 15. desember 2011 | Hochfilzen | Sprint |
| 7. | 17. februar 2013 | Nové Město | Fellesstart (VM) |
| 8. | 28. februar 2013 | Holmenkollen | Sprint |
| 9. | 2. desember 2017 | Östersund | Sprint |
| 10. | 3. desember 2020 | Kontiolax | Sprint |
| 11. | 17. januar 2021 | Oberhof | Fellesstart |
| 12. | 7. mars 2021 | Nové Město | Jaktstart |
| 13. | 8. desember 2023 | Hochfilzen | Sprint |
Bøs historie er fortalt i boka «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane», fra 2017, av NRK-journalist Rune Fossum Lillesvangstu.[35]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
