Taranto

Taranto
Land	Italia
Region	Puglia
Provins	Taranto; Terra d'Otranto (–1927)
Status	Kommune
Innbyggernavn	tarantini o tarentini
Grunnlagt	706 f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommuner	Carosino, Faggiano, Fragagnano, Grottaglie, Leporano, Massafra, Monteiasi, Montemesola, Monteparano, Pulsano, Roccaforzata, San Giorgio Ionico, Statte.
Postnummer	74121-74122-74123
Retningsnummer	099
Areal	217 km²
Befolkning	188 098 (2023)
Bef.tetthet	910 innb./km²
Høyde o.h.	15 meter
ISTAT-nummer	073027
	; Taranto; 40°28′16″N 17°14′35″Ø
	Taranto på Commons http://www.comune.taranto.it/

Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.^[2] Byen er en betydningsfull havneby og er hovedbasen til den italienske marinen. Den er en av Sør-Italias viktigste industribyer.

Quick Facts Land, Region ...

Close

Ifølge romersk mytologi var det sønnen Taras av havguden Neptun som grunnla byen. I virkeligheten ble Taranto (gresk: Τάρας) grunnlagt omkring år 706 f.Kr. av greske innvandrere fra Sparta. Dette var Spartas eneste koloni. Byen var del av det greske kulturområde sør i Italia som kalles Magna Graecia.

I 280-275 f.Kr. utkjempet og tapte Taranto en krig mot Roma. Tarantinerne fryktet den stadige romerske ekspansjon, og hadde tilkalt hjelp fra kong Pyrrhos av Epiros.

Byens vernehelgen er den irske misjonsbiskop Catald (død ca. 685, og byens domkirke, innviet i 1071, er oppkalt etter ham.

I 927 ble Taranto fullstendig ødelagt av de muslimske sarasenerne, men ble gjenoppbygget i 967 av Nikeforos Phoca. Byen ble erobret av normanneren Robert Guiscard i 1063. Hans sønn Bohemond ble fyrste av Taranto. Etter hans død ga Roger II av Sicilia byen til sin sønn Vilhelm. Keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike bygde borgen Rocca Imperiale på byens høyeste punkt.

Den katolske helgen Egidius Maria Pontillo (1729–1812) var født i Taranto.

Byen hadde alltid pekt seg ut som et strategisk gunstig flåtestøttepunkt, og den franske keiser Napoléon Bonaparte fikk av den grunn utbygd byens havneanlegg. I 1861 igangsatte den italienske regjering en utredning om Tarantos militære egnethet, og i 1864 ble det besluttet at byen skulle få landets tredje marineverft, etter La Spezia og Venezia. Arbeidet på marineverftet ble påbegynt i 1883 og etterhvert bygde det alle slags krigsskip.

12. november 1940 gjennomførte britiske torpedobombere av typen Fairey Swordfish et angrep på den italienske marinen som lå for anker i Taranto havn. De senket tre slagskip og skadet ytterligere tre. Denne aksjonen ble sett på som slutten på slagskipenes dominans på havet. Det spesielle med aksjonen var at britene benyttet seg av torpedoer som ikke krevde så dypt vann som vanlige flybårne torpedoer. Dette ble tatt til etterretning i det japanske admiralitetet som studerte raidet nøye i sin planlegging av angrepet på Pearl Harbor.