Syenitt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Syenitt er en magmatisk bergart (vulkansk), en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består hovedsakelig av alkalifeltspat, men inneholder også plagioklas, noe augitt og litt (mindre enn 5 %) kvarts (SiO2 ).[1]
Syenitt | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | mest alkalifeltspat, men også plagioklas noe augitt og litt (mindre enn 5 %) kvarts (SiO2 ) | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Tetthet i g/cm3 | Lys syenitt: 2,73 Mørk syenitt: 2,71 | ||
Bruksområde | bygningstein, interiør, gravminner m.m. | ||
Annet | Lys syenitt: Vannabsorpsjon: 0,12 Mørk syenitt: Vannabsorpsjon: 0,34 | ||
Liste over bergarter |
Syenitten er, i norsk steinindustri, den bergarten som har størst økonomisk betydning av de magmatiske dypbergartene. Denne bergarten har som bearbeidet overflate (polert), et vakkert lysspill. Dette oppnås dersom overflaten er i fargeplanet. Dette ligger på skrå, ca. 75° vinkel. Det er av økonomisk viktig betydning at blokkene i bruddet følger dette fargeplanet. Men denne skrå vinkelen er med på å gjøre uttak av blokker vanskelig. Syenitt inneholder lite kvarts og har dårlige kløvegenskaper. Steinbruddene regner med et svinn på over 90 %, på grunn av bergartens dårlige kløvegenskaper. På grunn av disse to forhold er dette en eksklusiv bergart, kostbar, men vakker. Mørk syenitt brukes ofte til gravstøtter.