Svingende streng
From Wikipedia, the free encyclopedia
En svingende streng betegner en streng som er satt i bevegelse ved et anslag når den samtidig er festet i begge ender slik at den har en viss spenning. Den vil da kunne vibrere med visse, fundamentale toner og er derfor den enkleste model for alle strengeinstrument.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Standing_wave.gif/640px-Standing_wave.gif)
Etter et anslag vil strengen få et utslag fra likevektsstillingen som beveger seg som en bølge i begge retninger. For at utslaget skal være lik med null i begge endepunktene, vil det derfor reflekteres fra hver av disse slik at den resulterende bølgen kan bli svært komplisert. De enkleste svingetilstandene er slik at hvert punkt på strengen beveger seg som en harmonisk oscillator. Bevegelsen til hele strengen består da av en stående bølge som svinger med en viss «egenfrekvens». Disse tilsvarer de rene tonene som strengen kan fremkalle. For hver slik svingetilstand eller «egenmode» vil strengen ha et visst antall, regelmessig fordelte punkt som ikke beveger seg i det hele tatt. Dette er modens «knuter» som også kaller «noder». I den enkleste egenmoden som er den første harmoniske svingetilstanden, har bevegelsen bare to noder som er strengens endepunkt. Da er utslaget for alle punktene på strengen på samme side av likevektsstillingen.