Tone
From Wikipedia, the free encyclopedia
«Tone» har flere betydninger.
En tone er en lyd av en gitt frekvens produsert av en stemme eller et instrument. Man kan også si at lyden har en tonehøyde.
Toner brukes innenfor musikk ved å gi dem varighet og sekvensiere dem i en komposisjon.
Toner er ofte i relasjon med hverandre i og med at deres frekvenser blir valgt med gitte innbyrdes intervall.
Gitte sett med toner med gitte frekvenser med en gitt type relasjon til hverandre er gitt spesifikke navn og inngår i skalaer. Eksempler på kjente typer relasjoner mellom toner:
- Naturskala: Frekvensenes innbyrdes forhold kan uttrykkes med 2 og 3 hver opphøyd i et enkelt tall delt med hverandre. For eksempel forholdet med en tone (A) og dets kvint (E) og kvart (D) er hhv.
og
. Det finnes uendelig mange toner i en oktav innen naturskala. En musikalsk skala er et utvalg av ca 7 slike innenfor et oktav.
- Vestlig temperert skala: Forholdet mellom frekvensene til en tone (F) og halvtonen under (E) er tolvterot av 2 (
). En skala er et utvalg av ca 7 toner blant de 11 halvtonene i en oktav.
- Midtøstens tempererte skala: Frekvensen til en tone er femtitredje rot av 2 (
), ganger frekvensen av den neste en komma lavere. Mellom C og D er det 9 kommaer, halvtonen i mellom kan velges blant flere (4e eller 5e) komma. En maqam /skala i denne type musikk er et utvalg av ca 7 toner blant de 52 kommaer i en oktav [1].