From Wikipedia, the free encyclopedia
Susiddhikarasūtraen (sanskrit: susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala, devanāgarī: सुसिद्धिकरमहातन्त्रसाधनोपायिकपटल) er en esoterisk tekst (en tantra) i vajrayāna-tradisjonen. Den norske tittelen er «avsnittet om forsoningsritualer i den store tantraen, susiddhikara».
| Susiddhikārasūtraen | |||
|---|---|---|---|
 Vajradhara er en sentral person i tantraen | |||
| orig. सुसिद्धिकरमहातन्त्रसाधनोपायिकपटल susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala legs par grub par byed pa'i rgyud chen po las sgrub pa'i thabs rim par phye ba (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་རྒྱུད་ཆེན་པོ་ལས་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ) sūxīdì jiéluó jīng (蘇悉地羯羅經) | |||
| Sjanger | Vajrayāna | ||
| Oversetter(e) | Padmakara Translation Group (fra tibetansk, ennå ikke påbegynt); Rolf W. Giebel 2006 (fra kinesisk) | ||
Den originale teksten på sanskrit er ikke bevart. Den finnes imidlertid i en tibetansk oversettelse fra det 8. århundre, og i en kinesisk oversettelse fra 726 e.Kr.
Teksten begynner med en rekke spørsmål om å utnytte tantra effektivt. De resterende kapitlene tar opp disse spørsmålene, og gir klassifiseringer av tantriske ritualer og guddommer.
Sādhanā (साधन) betyr «metode» eller «praksis» for å oppnå et spesifikt mål; det kan også bety «rituale». I tibetansk wylietranslitterasjon er dette gjengitt som las sgrub pa'i (ལས་སྒྲུབ་). Upāyika (उपायिक) betyr «kyndige midler» eller «pedagogikk»; på tibetansk er det gjengitt som thabs rim par (ཐབས་རིམ་པར). Ordet sādhanopāyika (ལས་སྒྲུབ་ཐབས་རིམ་པར, las sgrub pa'i thabs rim par) kan oversettes med «forsoningsritualer». Pāṭala (पाटला), på tibetansk phye ba (ཕྱ་བ), betyr «kapittel», «seksjon» eller «avsnitt». Benevnelsen sādhanopāyikapaṭala kan derfor oversettes med «seksjon med forsoningsritualer», og dette er den forkortede benevnelsen i den tibetanske Kangyur (sgrub pa'i thabs rim par phye ba, སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།).[1]
Mahātantra, tibetansk rgyud chen po (རྒྱུད་ཆེན་པོ), betyr «den store tantraen». Affikset kāra (कार), tibetansk par byed (པར་བྱེད), betyr «å handle» og «å utføre». Susiddhikara (सुसिद्धिकर), tibetansk legs par grub par byed pa'i (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་) betyr «den komplette fullføringen av alle siddhier».[2]
Den fulle sanskrit-tittelen susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala (सुसिद्धिकरमहातन्त्रसाधनोपायिकपटल), på tibetansk legs par grub par byed pa'i rgyud chen po las sgrub pa'i thabs rim par phye ba/ (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་རྒྱུད་ཆེན་པོ་ལས་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།), betyr «avsnittet om forsoningsritualer i den store tantraen, susiddhikara».[2]
,_Korea_1735.jpg)
På kinesisk er tittelen 蘇悉地羯羅經 (pinyin: sūxīdì jiéluó jīng), som er en ordrett oversettelse av susiddi (蘇悉地, sūxīdì), karā (羯羅, jiéluó) og sūtra (經, jīng).[2]
Teksten ble oversatt til kinesisk i år 726 e.Kr. under Tang-dynastiet (唐朝, 618–907). I Kina ble den studert av skolen zhēnyán zōng (眞言宗). Denne virket i årene 716 til 721, men under dynastiene Liáo (辽朝, 916–1125) og Sòng (宋朝, 960–1279) kom en ny bølge av esoteriske studier, som fortsatte å virke inn i dynastiene Jīn (金朝, 1115–1234) og Yuán (元朝, 1271–1368). Under Ming-dynastiet (明朝, 1368–1644) smeltet zhenyan zōng sammen med andre skoler.[3]
I Korea var denne teksten innflytelsesrik under kongedømmet Goryeo (고려, 918–1382) og skolen chin'ŏn chong (진언종). Den koreanske tittelen er Sosilchigalla kyŏng (소실지갈라경).[2]
Den japanske tittelen er Soshitsujikyara kyō (ソシツジキャラキョウ). I den japanske buddhistiske skolen Tendai-shū blir teksten betraktet som en av tre primære tantraer. De to andre er mahavairocana Tantra og vajraśekharasūtraen. Skolen shingon-shū opererer kun med de to sistnevnte som to primære tantraer.[2]
I Tibet har teksten blitt studert fra det 8. århundre frem til det 21. århundre.[3]
Religionshistorisk kan denne teksten plasseres i kategorien østasiatisk buddhisme, men også tibetansk buddhisme og indisk buddhisme. Det er en esoterisk tekst: I Tibet hører den hjemme i vajrayāna og i Kina i zhēnyán zōng og dens avleggere chin'ŏn chong i Korea og shingon-shū i Japan. Det er en rituell tekst. Den beskriver en serie med ritualer som brukes under guddomsdyrkelse. Flere av elementene i ritualene – mudrāer, mantraer, maņḍala'er, homa, abhiṣekaer og gudsyoga – har paralleller i før-buddhistiske religioner som jainisme og hinduisme.
Tantraen begynner brått ved at bodhisattva'en «vredfulle kuṇḍalinī» stiller Vajradhara en serie med spørsmål om prosedyrene for å gjenta mantraer «for å raskt å oppnå suksess» (kapittel 1). I resten av kapitlene (kapittel 2-40) gir Vajradhara svar på disse spørsmålene. «Suksess» er en oversettelse av sanskrit-ordet siddhi (kinesisk: 成就, chéngjiù).[4]
Ordet kan også oversettes med «prestasjon», «oppnåelse» og «effektuering».[5] Reglene for de forskjellige ritualene omfatter alt fra veiledninger for å velge ens lærer eller disippel, og det rituelle stedet for detaljerte opplistinger av gaver og retningslinjer for å påkalle guddommene, utførelsen av homa («brennoffer»), konstruksjon av maņḍala'er og utførelsen av andre ritualer.[4]
Guddommene er inndelt i tre familier eller grupper (Buddha, Lotus og Vajra). Ritualene er på samme måte inndelt i śāntika (passivisering), paușțika (velstand) og ābhicāruka (undertrykkelse). Suksessen måles i henhold til tre grader (høyere, middels og lavere). Hver grad er igjen inndelt i tre undergrader.[5]
_Hindu_puja,_yajna,_yagna,_Havanam_in_progress.jpg)
_(8697431158).jpg)
Den tibetanske versjonen bærer tittelen legs par grub par byed pa'i rgyud chen po las sgrub pa'i thabs rim par phye ba (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་རྒྱུད་ཆེན་པོ་ལས་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ). Den forkortede tittelen er sgrub pa'i thabs rim par phye ba (སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།). Den originale tittelen på sanskrit var susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala. Den norske tittelen er «avsnittet om forsoningsritualer i den store tantraen, susiddhikara».[1]
I A Comparative Analytical Catalogue of the Kanjur Division of the Tibetan Tripitaka fra Ōtani-universitetet i Kyōto er den tekst nr. 431.[10][11]
I Dergé Kangyur finnes den i seksjonen kriya-tantra (བྱ་བའི་རྒྱུད།, bya ba'i rgyud/) som tekst nr Toh. 807 / D. 813. Den er i bind 96 (ཝ, wa), tekst nr 56, folioene 168a.1-222b.7 (110 sider).[1][12]
I Peking Kangyur er den tekst nr Q. 431, og befinner seg i seksjonen tantra (རྒྱུད, rgyud), bind 19 (ཚ, tsha), tekst nr 29, folioene 230a.8-284b.7 (108.875 sider).[13]
I Narthang Kangyur er den tekst nr N. 722, og befinner seg i seksjonen tantra (རྒྱུད, rgyud), bind 97 (ཚ, tsha), tekst nr 53, folioene 112b.2-187b.7.[14]
I Lhasa Kangyur er den tekst nr H. 764, og befinner seg i seksjonen tantra (རྒྱུད, rgyud), bind 96 (ཚ, tsha), tekst nr 53, folioene 224a.6-306a.7.[15]
I Choné Kangyur er den tekst nr C. 436, og befinner seg i seksjonen tantra (རྒྱུད, rgyud), bind 18 (ཚ, tsha), tekst nr 29, folioene 262a.7-324a.6 (122.875 sider).[16]
I Urga Kangyur er den tekst nr U. 807, og befinner seg i seksjonen tantra (རྒྱུད, rgyud), bind 97 (ཝ, wa), tekst nr 56, folioene 168a.1-223a.1 (110 sider).[17]
Kolofonen (Q. 431, tsha, 313a8) lyder: stong chen mo rab tu 'joms pa las gsungs pa'i smon lam rdzogs s+ho // // (སྟོང་ཆེན་མོ་རབ་ཏུ་འཇོམས་པ་ལས་གསུངས་པའི་སྨོན་ལམ་རྫོགས་སྷོ་༎་༎).[10]
* * *
Den tibetanske versjonen er skrevet i vers, mens den kinesiske versjonen for det meste er i prosa. Den tibetanske versjonen har 40 kapitler, og ligner mye på Koryǒ-versjonen (se nedenfor). Den inneholder tre kapitler som mangler i den japanske manuskriptversjonen og i utgaven fra det sørlige Sòng.[18] Kapittel 1 og 2 i Koryǒ-versjonen er slått sammen til kapittel 1 i den tibetanske og den japanske versjonen.[6] De tre kapitlene 13, 14 og 15 i Koryǒ-versjonen er kapittel 12 i den tibetanske.[6] Kapittel 18 i Koryǒ-versjonen er kapitlene 15–17 i den tibetanske.[7] Kapittel 36 i Koryǒ-versjonen er kapitlene 35–38 i den tibetanske.[9] Kapittel 37 i Koryǒ-versjonen er kapitlene 39–40 i den tibetanske.[19]
Verket The Yoga of Tibet (1981), av den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso, inneholder mange sitater fra den tibetanske utgaven av susiddhikarasūtraen.[20]
Padmakara Translation Group har påtatt seg arbeidet med å oversette den tibetanske versjonen til engelsk. Oversettelsen er basert på Dergè Kangyur, men tar også hensyn til varianter og alternative oversettelser i andre utgaver av Kangyur. Den 8. oktober 2024 var oversettelsen ennå ikke påbegynt.[1]
Susiddhikarasūtraen ble oversatt til kinesisk av Śubhakarasiṃha (善無畏, 683–727) i det 14. året av Kāiyuán (開元) i regjeringstiden til keiser Xuánzōng (唐玄宗), dvs. i året 726 e.Kr., under Tangdynastiet (唐, 618–907).[18][2]
Det er bevart tre forskjellige utgaver av teksten, som alle består av tre bokruller: Koryǒ-utgaven fra kongedømmet Goryeo (고려, 918–1382), en utgave fra dynastiet det sørlige Sòng (宋朝, 960–1279) og en utgave basert på et japansk manuskript fra midten av det 8. århundre.[18]
I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), er den i bind 432 (chüan 1-3), etui 詩 (197), som ble gravert 1245.[21] I bokformen av Tripiṭaka Koreana – Koryo-dae-jang-kyong (KJDK), som er det fotografiske nytrykk av Haeinsa-xylografene, befinner den seg i bind 13, side 1027-1073, som tekst nr 432 (K432).[22][21]
I Han'gul taejanggyong kanhaeng mongnok (HDJK), utgitt av Dongguk University (1976), er den i bind XIII, som tekst nr 1027. I katalogen Bussho kaisetsu daijiten (佛書解説大辭典) av Gemmyo Ono (小野玄妙, 1883–1939) er den omtalt i bind 7, side 8d.[21]
I Zhōnghuá dàzángjīng (中華大藏經) er den i bind 23, tekst nr 464, og den opptar sidene 830-876.[22] I katalogen til Nanjiō Bunyiū (1849–1927) fra 1883 er den tekst nr 533.[22][23] Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) eller 卍.[22]
Koryǒ-utgaven finnes i Taishō shinshū daizōkyō, seksjon 10 mikkyō-bu (密教部), bind 18 (一, del 1), som tekst nr 893. Den bærer tittelen sūxīdì jiéluó jīng (蘇悉地羯羅經), og den forkortede tittelen er sūxīdì jīng (蘇悉地經).[22][2]
En gjengivelse av det japanske manuskriptet i pseudoklassisk kanbun kundoku-stil ble utgitt i 1936 i Kokuyaku issaikyō del 5 (mikkyō buo).[4][24] Dateringen til midten av det 8. århundre er gitt av Ninkai Oyama (1982). Forholdet mellom de tre kinesiske versjonene er drøftet av Yorihito Takada (1996).[25][26]
Det er mindre forskjeller i ordlyd og mening i de tre utgavene. I tillegg finnes mer iøynefallende forskjeller. Rekkefølgen på den andre og tredje bokrull har blitt reversert i den japanske manuskriptversjonen. Kapitlene 13-15 i Koryǒ-utgaven mangler i de to andre utgavene. Kapitlene har også blitt delt forskjellig; Koryǒ-utgaven har 37 kapitler, mens utgaven fra det sørlige Sòng har 35 kapitler og den japanske manuskriptutgaven har 34 kapitler. Det er merkbare forskjeller i innhold mellom kapittel 2 og 7 i Koryǒ- og Sòng-utgavene på den ene siden og og de tilsvarende kapitlene i det japanske manuskriptet på den andre siden. På grunn av en utilsiktet reversering i rekkefølgen av to påfølgende folioer, har en del av kapittel 8 blitt transponert til halvveis gjennom kapittel 9 i Sòng-utgaven.[18]
I 2000 gjenga Rolf Giebel en sanskrit-rekonstruksjon av 14 vers av teksten.[27] I 2006 publiserte Rolf Giebel en engelsk oversettelse av Koryǒ-utgaven.[28]
Nedenfor vises kapitlene i Koryǒ-utgaven, deres sidetall i Taishō shinshū daizōkyō, og den tibetanske kapittelinndelingen.[22][29]
| Bokrull | Kapittel | Tittel | Sidetall i Taishō | Tibetansk |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | 請問品 qǐng wèn pǐn Spørsmål |
603a – 603b | 1 |
| 2 | 真言相品 zhēn yán xiàng pǐn Karakteristikkene til mantraer |
603c – 604c | ||
| 3 | 分別阿闍\梨相品 fēnbié ā dū\lí xiàng pǐn Om å gjenkjenne karakteristikkene til en Ācārya |
604c – 605a | 2 | |
| 4 | 分別持誦真言相品 fēnbié chí sòng zhēn yán xiàng pǐn Om å gjenkjenne karakteristikkene til en som messer mantraer |
605a – 605b | 3 | |
| 5 | 分別同伴品 fēnbié tóng bàn pǐn Om å gjenkjenne en medarbeider |
605b – 605c | 4 | |
| 6 | 揀擇處所品 jiǎn zé chù suǒ pǐn Valget av sted |
606a | 5 | |
| 7 | 持戒品 chí jiè pǐn Om må følge forskriftene |
606b – 608a | 6 | |
| 8 | 供養花品 gōngyǎng huā pǐn Å tilby blomster |
608b – 609a | 7 | |
| 9 | 塗香藥品 tú xiāng yào pǐn Salver |
609b – 609c | 8 | |
| 10 | 分別燒香品 fēnbié shāo xiāng pǐn Om å skille mellom røkelser |
610a – 610b | 9 | |
| 11 | 分別然燈法品 fēnbié rán dēng fǎ pǐn Å gjenkjenne reglene for brennende lamper |
610b – 610c | 10 | |
| 12 | 獻食品 xiàn shí pǐn Å tilby mat |
610c – 612b | 11 | |
| 2 | 13 | 扇底迦法品 shāndǐ jiā fǎ pǐn Śāntika-ritualet |
612c | 12 |
| 14 | 補瑟徵迦法品 bǔsèzhēng jiā fǎ pǐn Paușțika-ritualet |
613a | ||
| 15 | 阿毘遮嚕迦品 āpízhēlū jiā pǐn Ābhicāruka-ritualet |
613b – 614a | ||
| 16 | 分別成就法品 fēnbié chéngjiù fǎ pǐn Å skille mellom ritualer av prestasjoner |
614b – 614c | 13 | |
| 17 | 奉請本尊品 fèng qǐng běn zūn pǐn Påkallelse av guddommen |
614c – 615b | 14 | |
| 18 | 供養次弟法品 gōngyǎng cì dì fǎ pǐn Regler for tilbedelsesprosedyrer |
615b – 619c | 15–17 | |
| 19 | 光顯法品 guāng xiǎn fǎ pǐn Ritualer for bestråling [av guddommen] |
620a | 18 | |
| 20 | 灌頂本尊法品 guàn dǐng běn zūn fǎ pǐn Ritualer for innvielse av guddommen |
620a | 19 | |
| 21 | 祈驗相單 qí yàn xiàng dān Kjennetegn på effekten av ens bønner |
620b – 620c | 20 | |
| 22 | 受真言法品 shòu zhēn yán fǎ pǐn Riter for å motta mantraer |
621a | 21 | |
| 23 | 滿足真言法喿 mǎn zú zhēn yán fǎ sào Riten for å gjøre mantraer komplett |
621b | 22 | |
| 24 | 增威品 zēng wēi pǐn Å øke [et mantra's] masjestet |
621b | 23 | |
| 25 | 護摩法則品 hùmó fǎ zé pǐn Regler for homa |
621c – 622a | 24 | |
| 26 | 備辨持誦支分品 bèi biàn chí sòng zhī fēn pǐn Å forberede resitasjonens tilbehør |
622b | 25 | |
| 27 | 成就諸物品 chéngjiù zhū wù pǐn Egenskaper ved artikler av effektuering |
622c – 623a | 26 | |
| 28 | 取成就物品 qǔ chéngjiù wù pǐn Å ta [i besittelse] artikler av effektuering |
623a | 27 | |
| 29 | 淨除諸物品 chēng chú zhū wù pǐn Rensing av artikler [for effektuering] |
623b | 28 | |
| 30 | 諸物量數品 zhū wù liáng shǔ pǐn Måling og mengder av artikler [for effektuering] |
623b | 29 | |
| 31 | 除一切障大濛灌頂曼茶羅法品 chú yí qiè zhàng dà méng guàn dǐng màn chá luó fǎ pǐn Riter i maņḍalaet av den store innvielse for å eliminere alle hindringer |
623c – 624b | 30 | |
| 32 | 光顯諸物品 guāng xiǎn zhū wù pǐn Bestråling av artikler for effektuering |
624c – 625b | 31 | |
| 3 | 33 | 分別悉地時分品 fēnbié xī de shí fēn pǐn Differensiering av tidene for siddhier |
625c – 626a | 32 |
| 34 | 圓儀成就品 yuán yí chéngjiù pǐn Fullføringen av forberedelsene for [riten av] prestasjoner |
626a – 626b | 33 | |
| 35 | 請尊加被成就 qǐng zūn jiā bèi chéngjiù Å invitere guddommer til å styrke [artikkelen] for effektuering |
626c – 627b | 34 | |
| 36 | 補闕少法品 bǔ quē shǎo fǎ pǐn Ritualer for å rette opp mangler |
627c – 631a | 35–38 | |
| 37 | 被偷成物卻徵法品 bèi tōu chéng wù què zhēng fǎ pǐn Ritualer for å hente en effektueringsartikkel som har blitt stjålet |
631b – 633b | 39–40 |
Den japanske buddhisten Ennin (圓仁, 793–864) skrev en kommentar til susiddhikārasūtraen i 7 bokruller.[2] Den befinner seg i Taishō shinshū daizōkyō, seksjon 25 (續經疏部, zokukyōsho-bu), bind 61 (六), tekst nr 2727. Den kinesiske tittelen er sūxī de jiéluó jīng lüè shū (蘇悉地羯羅經略疏); den japanske tittelen er soshitsujikara-kyō ryakuso.[30][2]
Ennin var en munk innenfor Tendai-shū. Han var født i provinsen Shimotsuke. 9 år gammel begynte han å studere under Kōchi (廣知), og 15 år gammel dro han til Hieifjellet og studerte læreboken i buddhistisk meditasjon, Maka shikan, under Saichō (最澄, 767–822). Ennin regnes som grunnleggeren av underskolen Sanmon (山門), som hadde sitt hovedkvarter i Enryaku-ji, på toppen av Hieifjellet.[31]
Ennin betraktet susiddhikārasūtraen som en av tre grunnleggende esoteriske sūtra'er (三部祕經, sanbu hikyō). De kalles også «de tre mantra-sūtra'er» (眞言三部, shingon sanbu), «de tre hemmelige sūtra'er» (祕密三部, himitsu sanbu) eller «de tre sūtra'er til mahāvairocana». Skolen shingon-shū opererer kun med «to store sūtra'er» (兩部大經), nemlig mahavairocana tantra og vajraśekharasūtraen. Ennin mente at susiddhikārasūtraen forente disse to.[32]
Taishō shinshū daizōkyō inneholder en ikonografisk tilleggstekst. Det er tekst nr 3164 [8.1–27] i seksjon 32 圖像部 (zuzō-bu) eller «illustrasjoner». Den består av en bokrull og tittelen er 蘇悉地儀軌契印圖. På kinesisk blir dette sūxīdì yíguǐ qìyìn tú, på japansk soshitsuji giki geiin zu og på norsk «mudrāer for susiddhi-ritualenes prosedyre».[33]
Teksten består av en serie tegninger av mudrā'er (契印, qìyìn eller 印契, yìnqì). En mudrā er et kodet tegn eller en gest som lages med hendene og som indikerer et aspekt av læren. Det er gester som utføres under forskjellige påkallelsesriter i susiddhitantra.[33]
Teksten ble bragt til Japan av Enchin (圓珍, 814–891) og Shūei (衆叡). Enchin var en annen skikkelse ved Tendai-shū, som også studerte ved Hieifjellet. Han var en nevø av Kūkai (空海, 774–835), som grunnla Shingon-shū. I 853 reiste han til Kina og returnerte til Japan i 858. Enchin var grunnleggeren av underskolen Jimonha (寺門派) innenfor Tendai-shū.[34]
Susiddhikarasūtraen var ment som en generell guide. Behovet for en manual som arrangerte materialet i et koherent rituale førte til en omfattende rituell manual.[35]
Manualen finnes i Taishō shinshū daizōkyō, seksjon 10 mikkyō-bu (密教部), bind 18 (一, del 1), som tekst nr 894. Den består av tre bokruller, og på kinesisk er dens tittel sūxīdì jiéluó gōngyǎng fǎ (蘇悉地羯羅供養法), og den forkortede tittelen er sūxīdì gōngyǎng fǎ (蘇悉地供養法).[36]
Gōngyǎng fǎ er den kinesiske oversettelsen av pūjavidhi (ritualer), og den rekonstruerte tittelen er derfor *Susiddhikara-pūjāvidhi.[37] Den gir fullstendige detaljer for utførelsen av guddomsdyrkelse. Det begynner med forberedelse av stedet, og fortsetter med beskrivelsen av rituelle handlinger og mudrāene som skal brukes. Dette mangler i susiddhikarasūtraen.[35]
Orientalister har spekulert i om Śubhākarasiṃha var forfatteren.[35][37][4] Han var heller oversetteren; i den tibetanske kanon blir samme tekst tilskrevet Agrabodhi (དཔལ་ལྡན་བྱང་ཆུབ་མཆོག, dpal ldan byang chub mchog). Agrabodhi (ikke Varabodhi som noen har hevdet) levde i det 8. århundre.[35][4] Han var en indisk pandita som forfattet 5 tekster, som er bevart i Dergé Tengyur (fire i seksjonen Yoga Tantra og én i seksjonen Kriya Tantra).[38]
Den tibetanske tittelen er legs par grub par byed pa'i sgrub pa'i thabs bsdus pa (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་བསྡུས་པ།) som er en oversettelse av sanskrit-tittelen susiddhikarasādhanasaṃgraha eller «en oppsummering av sādhanā'er fra susiddhikaratantra».[39]
I 1977 publiserte Ninkaku Takada en japansk oversettelse av den kinesiske versjonen.[40]
Padmakara Translation Group har påtatt seg arbeidet med å oversette den tibetanske versjonen til engelsk. Oversettelsen er basert på Dergè Tengyur, men tar også hensyn til varianter og alternative oversettelser i andre utgaver av Tengyur. Den 8. oktober 2024 var oversettelsen ennå ikke påbegynt.[39]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
