Taishō Tripiṭaka

Taishō Tripiṭaka (kinesisk: 大正新脩大藏經, pinyin: dàzhèng xīnyxīu xàzàngjīng, japansk: Taishō shinshū daizōkyō), ordrett «tripiṭaka publisert under Taishōperioden (1912–1926)», er en østasiatisk buddhistisk tekstsamling i 100 bind som ble publisert i Tōkyō fra 1924 til 1935. Samlingen består av 5 320 individuelle tekster og ble samlet av Takakusu Junjirō (高楠順次郎, 1866–1945) og Watanabe Kaikyoku (渡辺海旭, 1872–1932).^[1]

Den kinesiske buddhistiske kanon
Bodhisattvaen Myōken, fra Entsūji manuscript of the Zuzōshō (高野山真別所円通寺本 図像抄, «utvalg av ikonografiske tegninger»), 1309–1310. Gjengitt i bind 88 av Taishō (大正) Opplastet av Pat457 (29. september 2019)
orig. 大正新脩大藏經 Taishō Shinshū Daizōkyō (japansk) Dàzhèng Xīnyxīu Dàzàngjīng (kinesisk)
Forfatter(e)		Takakusu Junjirō (高楠順次郎, 1866–1945) Watanabe Kaikyoku (渡辺海旭, 1872–1932) (redaktører)
Språk		Wenyan, japansk
Sjanger		Den kinesiske buddhistiske kanon
Forlag		大正一切經刊行會, Taishō Issaikyō Kankōkai, Taishō 13-shōwa 7, Tokyo, Japan (100 bind), 1924–1935
Sider		100 bind, 11 970 bokruller
Taishō Tripiṭaka på Commons

Navnet på tekstsamlingen forkortes noen ganger som 大正藏; dette er Dàzhèngzàng på kinesisk og Taishōzō på japansk. Den vanligste forkortelsen blant orientalister og buddhologer er Taishō (大正).^[2]

Den 2. desember 2002 publiserte Christian Wittern, professor ved senter for informatikk ved østasiastiske studier, Institutt for forskning i Humaniora, universitetet i Kyoto,^[3] en online katalog over innholdet.^[2]

Innhold

Bind 1–85 inneholder en samling av tekster. Bind 86–97 inneholder buddhistiske tegninger, deriblant av mange buddhaer og bodhisattvaer. Bind 98–100 inneholder ulike indekser over buddhistiske tekster som var kjent i Japan i 1930. Bind 56–84 inneholder tekster fra japanske sekter som er skrevet i klassisk kinesisk.^[4]

De 55 første bindene ble publisert i 1924. Bind 56–84 ble publisert fra 1929 til 1932, bind 85 ble utgitt i 1932 og bind 86–100 fra 1932 til 1935.^[4][5]

Taishō inneholder 2 920 tekster fra det som utgjorde 11 970 bokruller.^[1]

Utviklingen av Taishō Tripiṭaka fra tidligere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon.

Taishō bygger på tre tidligere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon. Den første er Tōkyō-utgaven eller Dai Nihon kōtei shukusatsu dai zōkyō (大日本校訂縮刷大藏經) fra 1880–1885. Den bestod av 418 bind, og omfattet 8 534 bokruller. Noen få tekster finnes bare i Tōkyō-utgaven, deriblant den mest komplette samlingen (10 bind) av yīnyì (音義, おんぎ).^[6]

Den andre er Kyōto-utgaven eller Dai Nihon kōtei zōkyō (大日本校訂藏經) fra 1902–1905. Den bestod av 347 bind, og bestod av det som hadde vært 7 082 bokruller. Den betegnes også som Manjiutgaven (Manjibǎn, 卍版).^[7] Den tredje er Kyōto-utgaven eller Nihon dai zōkyō (日本大藏經) fra 1914–1919.^[8][9]

Taishō baserer seg også på kinesiske tekster i koreanske klosterbiblioteket, og tekster i japanske manuskripter fra perioden Tenpyō (august 729 - april 749), som oppbevares i det nasjonale parlamentsbiblioteket (tidligere det keiserlige biblioteket) i Tōkyō. Noen av manuskriptene befinner seg i private samlinger. Den bygger også på ulike utgaver av Tripitaka Koreana: Den xylografiske utgaven fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), såvel som utgaver fra Song-dynastiet (1239), Yuan-dynastiet (1269-1286) og Ming-dynastiet (1589-1677).^[8]

Ytterligere et par tekstsamlinger bør nevnes. Den ene er Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), ofte forkortet Zokuzokyō, Z og 卍. Tittelen betyr ordrett «skattkammeret av buddhistiske tekster i Japan» (1912–1922). Den kalles ofte «Kyōtosupplementet til Manjiutgaven av kanonen». Den består av 750 bind (satsu, 冊), 5 bind utgjør èt sett (tō, 套), og det er et sett per kasse (chitsu, 帙 eller kan, 函). Nyere utgaver består av 150 bind. Tekstsamlingen består av 1 684 tekster.^[10]

Dainippon Zokuzōkyō er spesielt rik på østasiatiske eksegeser til de buddhistiske tekstene; mange av disse finnes ikke i Taishō og i så måte overlapper de hverandre. Disse to tekstsamlingene er mye brukt av orientalister og vestlige forskere.^[10]

Bind 1-4

Den første seksjonen (bind 1–2) inneholder lange, mellomstore, blandede og små āgamaer, og enkelte tekster som tilsvarer deler av khuddakanikaya i Pālikanonen. Den andre seksjonen (bind 3–4) inneholder jātakaer; den omtaler Buddhaenes forskjellige liv, og inneholder fabler og lignelser.^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
1	Âgamaer	阿含部	Āhán bù	Agon-bu	1–2	1–151
2	Jātakaer	本緣部	Běnyuán bù	Hon'en-bu	3–4	152–219

Bind 5-17

Bind 8 av Lotussūtraen fra Heianperioden i det 9. århundre. Gave fra Sugawara no Michizane. Gullblekk på purpur papir.

Foto: Daderot (2. september 2013)

Mahāyānasūtraene er fordelt på de syv seksjonene 3–9, og opptar bind 5–17. Seksjon 3 (bind 5–8) består av kinesiske oversettelser av prajñāpāramitālitteraturen. Seksjon 4 (mesteparten av bind 9) består av lotussūtraen og beslektede tekster. Seksjon 5 (resten av bind 9 og bind 10) inneholder avataṃsakasūtraen, og enkelt-kapitler fra denne teksten i ulike oversettelser, samt beslektede tekster. Seksjon 6 (bind 11) inneholder de 49 tekstene i den kinesiske versjonen av ratnakūţasūtraen og beslektede tekster. Seksjon 7 (bind 12) består av mahāparanirvānasūtraen og beslektede tekster. Noen buddhister regner disse tekstene som en del av Ratnakūţasūtraen. Seksjon 8 (bind 13) består av mahāsamnipātasūtraen og beslektede tekster (mahāsannipāta). Seksjon 9 (bind 14–17), «seksjonen med samling av sūtraer» (sūtrasannipāta), består av diverse sūtraer, for det meste mahāyānasūtraer.^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
3	Prajñāpāramitā	般若部	Bānruò [Bōrě] bù	Hannya-bu	5–8	220–261
4	Lotussūtraen	法华部	Făhhuá bù	Hokke-bu	9	262–276
5	Avataṃsakasūtraen	华严部	Huáyán bù	Kegon-bu	9–10	277–309
6	Ratnakūṭasūtraen	寶積部	Bǎojī bù	Hōshaku-bu	11	310–320
7	Mahāparanirvānasūtraen	涅槃部	Nièpán bù	Nehan-bu	12	321–396
8	Mahāsamnipātasūtraen	大集部	Dàjí bù	Daishū-bu	13	397–424
9	Samling av sūtraer	經集部	Jīngjí bù	Kyōshū-bu	14	425–584
					15	585–655
					16	656–720
					17	721–847

Bind 18–21

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 10

Buddhistisk sūtrabok fra Japan som er åpnet på Amitabhasutraen (bind 12, tekst nr 366)

Den tiende seksjonen (bind 18–21) omfatter tekster fra esoterisk buddhisme (vajrayāna, zhēnyán, shingon-shū). På japansk kalles det mikkyō, og i Taishō kalles dette avsnittet mikkyō-bu (密教部). Det består av Tantraer, rituelle manualer og dhāraṇīer.^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
10	Vajrayāna	密教部	Mìjiào bù	Mikkyō-bu	18	848–917
					19	918–1029
					20	1030–1198
					21	1199–1420

Bind 22–24

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 11

Bodhisattvaen Myōken, fra Entsūji manuscript of the Zuzōshō (高野山真別所円通寺本 図像抄, «utvalg av ikonografiske tegninger»), 1309–1310. Gjengitt i bind 88 av Taishō (大正)

Opplastet av Pat457 (29. september 2019)

Denne seksjonen inneholder vinaya-tekstene til skolene mahīśāsakāḥ, mahāsāṃghika, dharmaguptaka, sarvāstivāda og mūlasārvastivāda og enkelte tekster om bodhisattvaers leveregler (bodhisattvaśīla).^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
11	Vinaya	律部	Lǜ bù	Ritsu-bu	22	1421–1434
					23	1435–1447
					24	1448–1504

Bind 25–26

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 12

Seksjon 12 inneholder kommentarer til sūtraer og āgamaer (sūtravyākaraṇa), som er skrevet av indiske buddhister.^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
12	Indiske kommentarer	釋經論部	Shìjīnglùn bù	Shakukyōron-bu	25	1505–1518
					26	1519–1535

Bind 26–29

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 13

Denne seksjonen av inneholder skolastiske avhandlinger (abhidharma) fra de indiske skolene sarvāstivāda, vaibhāṣika og dharmaguptaka, Den inneholder også tekster fra sautrāntika.^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
13	Abhidharma	毘曇部	Pítán bù	Bidon-bu	26	1536–1544
					27	1545–1556
					28	1557
					29	1558–1563

Bind 30–31

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 14 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 15

Bodhisattvaen Myōken, fra Entsūji manuscript of the Zuzōshō (高野山真別所円通寺本 図像抄, «utvalg av ikonografiske tegninger»), 1309–1310. Gjengitt i bind 88 av Taishō (大正)

Opplastet av Pat457 (29. september 2019)

Dette er to seksjoner; den første (som også omfatter første del av bind 30) inneholder tekster fra skolen mādhyamaka. Den neste seksjonen, som omfatter slutten av bind 30, samt bind 31, inneholder tekster fra skolen yogachāra.^[11]

Seksjon	Navn	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
14	Mādhyamaka	中觀部	Zhōngguān bùlèi	Chūgan-burui	30	1564–1578
15	Yogachāra	瑜伽部	Yújiā bùlèi	Yuga-burui	30	1579–1584
					31	1585–1627

Bind 32

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 16

Seksjon 16 (bind 32) inneholder buddhistiske śāstraer. Dette er avhandlinger om logikk, antologier fra sūtraene og andre avhandlinger.^[11]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
16	Śāstraer	论集部	Lùnjí bù	Ronshū-bu	32	1628–1692

Bind 33–48

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 17 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 18

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 19 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 20

Seksjonene 17–19 (bind 33–48) inneholder tekster av kinesiske buddhister. Seksjon 17 (bind 33–39) inneholder kinesiske kommentarer til mahāyānasūtraene (sūtravibhāṣa). Seksjon 18 (første del av bind 40) inneholder kinesiske kommentarer til vinaya (vinayavibhāṣa). Seksjon 19 (siste del av bind 40, bind 41–43 og første del av bind 44) inneholder kinesiske underkommentarer til indiske śāstraer (śāstravibhāṣa).^[11] Seksjon 20 (resten av bind 44 og frem til bind 48) inneholder sekteriske tekster av sentrale personer innenfor ulike skoler i Kina (sarvasamaya) — østasiatisk madhyamaka, østasiatisk Yogācāra, Huāyán zōng, det rene lands buddhisme, Zhēnyán, Tiāntái og Chán (Guiyang, Línjǐ zōng, Cáodòng zōng, Fǎyǎn zōng, Yúnmén).^[12]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
17	Kommentarer til sūtraene	續經疏	Jīngshū bù	Kyōsho-bu	33	1693–1717
					34	1718–1730
					35	1731–1735
					36	1736–1743
					37	1744–1764
					38	1765–1782
					39	1783–1803
18	Kommentarer til vinaya	律疏部	Lǜshū bù	Rissho-bu	40	1804–1815
19	Kommentarer til śāstraer	论疏部	Lùnshū bù	Ronsho-bu	40	1816–1820
					41	1821–1823
					42	1824–1828
					43	1829–1834
					44	1835–1850
20	Sekteriske tekster	諸宗部	Zhūzōng bù	Shoshū-bu	44	1851
					45	1852–1910
					46	1911–1956
					47	1957–2000
					48	2001–2025

Bind 49–55

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 21 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 22

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 23 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 24

Bind 34 av Avataṃsakasūtraen, Zhouversjon fra det koreanske Goryeodynastiet (고려), datert 1337. Sølv og gull på indigo papir.

Ukjent illustratør på oppdrag fra Choe An-do og hans kone Gu (1337)

Seksjonene 21–24 (bind 49–55) består av diverse tekster som ikke er en del av Tripiṭaka (sūtra, vinaya, abhidharma), og som heller ikke er kommentarer til disse. Seksjon 21 (bind 49–52) består av 95 tekster med historisk og biografisk materiale. Seksjon 22 (bind 53 og størstedelen av bind 54) inneholder leksikalske oppslagsverk og ordbøker. Seksjon 23 (siste del av 54) består av lærdommer fra de indiske (hinduistiske) filosofiske skolene sāṃkhya og vaisheshika, samt manikeistiske og nestoriansk kristne tekster. Seksjon 24 (bind 55) består av 40 suksessive kataloger over den kinesiske, buddhistiske kanon. Den innledes med katalogen til Sēngyòu (僧佑, 445–518) fra året 515 e.Kr.^[12]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
21	Historisk materiale	史传部	Shǐchuán bù	Shiden-bu	49	2026–2039
					50	2040–2065
					51	2066–2101
					52	2102–2120
22	Oppslagsverk	事彙部	Shìhuì bù	Jī-bu	53	2121–2122
					54	2123–2136
23	Ikke-buddhistiske tekster	外教部	Wàijiào bù	Gekyō-bu	54	2137–2144
24	Kataloger	目录部	Mùlù bù	Mokuroku-bu	55	2145–2184

Bind 56–84

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 25 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 26

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 27, Taishō Tripiṭaka, seksjon 28 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 29

Seksjonene 25–28 (bind 56–84) består av tekster, skrevet av fremtredende skikkelser innenfor ulike skoler av japansk buddhisme. Seksjon 25 (bind 56–61) er kommentarer til sūtraene, seksjon 26 er kommentarer til vinaya og seksjon 27 (bind 63–70) er kommentarer til śāstraer og abhidharma. Seksjon 28 (bind 70–84) er tekster fra de japanske skolene Sanron-shū, Hossō-shū, Kegon-shū, Risshū, Tendai, Shingon-shū, Zen, Jōdo-shū, Seizan, Jōdo Shinshū, Yūzū Nembutsu, Ji-shū og Nichirenbuddhismen. Seksjon 29 (bind 84) omhandler siddhaṃskrift.^[12]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
25	Kommentarer til sūtraene	續經疏部	Xùjīngshū bù	Zokukyōsho-bu	56	2185–2200
					57	2201–2210
					58	2211–2215
					59	2216–2217
					60	2218–2220
					61	2221–2245
26	Kommentarer til vinaya	续律疏部	Xùlùshū bù	Zorissho-bu	62	2246–2248
27	Kommentarer til śāstraer	续论疏部	Xùlùnshū bù	Zoronsho-bu	63	2249–2250
					64	2251–2254
					65	2255–2265
					66	2263–2265
					67	2266
					68	2267–2271
					69	2272–2290
					70	2291–2295
28	Sekteriske tekster	續諸宗部	Xùzhūzōng bù	Zoshoshū-bu	70	2296–2308
					71	2309–2325
					72	2326–2340
					73	2341–2346
					74	2347–2384
					75	2385–2408
					76	2409–2410
					77	2411–2460
					78	2461–2509
					79	2510–2542
					80	2543–2561
					81	2562–2579
					82	2580–2607
					83	2608–2679
					84	2680–2700
29	Siddhaṃ	悉曇部	Xītán bù	Shittan-bu	84	2701–2731

Bind 85

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 30 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 31

Bodhisattvaen Nīlakaṇṭha-Avalokiteśvara (青頸観音, Shōkyō-kannon), fra Besson-zakki (別尊雑記 "Diverse nedtegnelser av klassifiserte, hellige bilder"). Gjengitt i Taishō (大正), bind 88 (圖像部, Zuzō-bu).

Foto: Shinkaku (心覚, 1117-1181) (1171-1175)

Seksjonene 30–31 (bind 85) består av tekster som ble oppdaget i mogaogrottene, «de tusen buddhaers huler», i oasebyen Dūnhuáng, i den nåværende provinsen Gansu, på begynnelsen av 1900-tallet. Tekstene var blitt bortgjemt i år 1038. Seksjon 30 (tekstene 2732–2864) består av «tapte» tekster (Yísìbù), mens seksjon 31 (tekstene 2865–2920) er «tvilsomme» tekster (apokryfer).^[12]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind	Tekst nr
30	Tapte tekster	古逸部全	Gǔyì bù quán	Koitsu-bu	85	2732–2864
31	Apokryfer	疑似部	Yísìbù	Giji-bu		2865–2920

Bind 86–100

Seksjon 32 (bind 86–97) inneholder forskjellige tegninger relatert til buddhismen,^[12] deriblant tegninger av buddhistiske symboler og maṇḍalaer, av dhyāni buddhaer og bodhisattvaer. Av maṇḍalaene finnes det fire typer: Mahāmaṇḍalaer, samayamaṇḍalaer, dharmamaṇḍalaer og karmamaṇḍalaer.^[13] Seksjon 33 (bind 98–100) inneholder forskjellige tekster som består av indekser og kataloger, Sōmokuroku («Shōwaskatter»), til buddhistiske tekster i Japan.^[5]

Seksjon	Innhold	Navn	Kinesisk	Japansk	Bind
32	Illustrasjoner	圖像部	Túxiàng bù	Zuzō-bu	86–97
33	Kataloger	昭和法寶 總目錄	Zhāohé fǎbǎo zǒngmùlù	Shōwa Hōbō	98–100