Surrealistic Pillow er det andre studioalbumet av det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane, gitt ut i den 1. februar 1967.[1][2] Jefferson Airplane spilte inn Surrealistic Pillow i november 1966 i Studio B i RCAs studio i Hollywood. Det tok tretten dager og kostet 8 000 dollar. Albumet nådde tredjeplass på Billboards albumliste og det ble sertifisert som gullalbum av RIAA.[3]
| Surrealistic Pillow | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | LP | |||||
| Artist, band | Jefferson Airplane | |||||
| Utgitt | Februar 1967 | |||||
| Innspilt | oktober/november 1966 | |||||
| Sjanger | Psykedelisk rock | |||||
| Lengde | 00:34:48 | |||||
| Lengde | 33:40 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | RCA Victor | |||||
| Produsent(er) | Rick Jarrard | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Surrealistic Pillow var det første albumet med Jefferson Airplane etter at vokalisten Grace Slick kom fraet annet lokalt band, The Great Society, foruten også med trommeslageren Spencer Dryden. Slick hadde med seg to låter fra sitt foregående band, «Somebody to Love» og «White Rabbit». Albumet nådde en tredjeplass på Billboards albumliste og det ble sertifisert som gullalbum av RIAA.[4] I 2003 ble albumet plassert som nummer 146 på Rolling Stone Magazine sin liste over historiens 500 beste album. Surrealistic Pillow er betraktet som et av de aller vesentligste verker innenfor tidlig psykedelisk rock og 1960-tallets motkultur.[5][6][7][8]
Den opprinnelige trommeslageren Alexander «Skip» Spence hadde forlatt bandet på midten av 1966. Han ble snart erstattet av Dryden, en erfaren jazztrommeslager fra Los Angeles, og halvnevø av Charlie Chaplin, skjønt det siste var et faktum som Dryden holdt skjult.[9] Høsten 1966 erstattet den nye kvinnelige vokalisten Grace Slick den tidligere sangeren Signe Toly Anderson, som sluttet etter at hun fødte en datter. Slick, Dryden, den mannlige vokalisten Marty Balin, gitaristen, vokalistent og låskriveren Paul Kantner, førstegitarist (og tidvis vokalist) Jorma Kaukonen, og bassist Jack Casady utgjorde kjernen i den best kjente besetningen av Airplane, og som forble stabil inntil Dryden slutten tidlig i 1970.
I av sangene på albumet, «Today», gjorde jazzsakofonisten Tom Scott sin egen versjon av sitt album The Honeysuckle Breeze (1967). Denne versjonen ble samplet inn i sangen «They Reminisce Over You» (1990) av hiphopduoen Pete Rock & C.L. Smooth.
Sporliste
Side en
- «She Has Funny Cars» (Marty Balin, Jorma Kaukonen) – 3:12
- «Somebody to Love» (Darby Slick) – 2:58
- «My Best Friend» (Skip Spence) – 3:01
- «Today» (Balin, Paul Kantner) – 2:59
- «Comin' Back to Me» (Balin) – 5:18
Side to
- «3/5 of a Mile in 10 Seconds» (Balin) – 3:41
- «D.C.B.A.-25» (Kantner) – 2:37
- «How Do You Feel» (Tom Mastin) – 3:31
- «Embryonic Journey» (Kaukonen) – 1:53
- «White Rabbit» (Grace Slick) – 2:30
- «Plastic Fantastic Lover» (Balin) – 2:37
Personell
- Grace Slick – vokal, piano, orgel, blokkfløyte
- Marty Balin – vokal, gitar
- Paul Kantner – gitar, vokal
- Jorma Kaukonen – gitar, vokal
- Jack Casady – bass, gitar
- Spencer Dryden – trommer, perkusjon
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
