Josef Stalin
diktator / From Wikipedia, the free encyclopedia
Josef Vissarionovitsj Stalin[lower-alpha 2] (1879–1953) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.[26]
Josef Stalin იოსებ სტალინი Иосиф Сталин Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin | |||
---|---|---|---|
Født | იოსებ ბესარიონის ძე ჯუღაშვილი 18. des. 1878[1][2][3][4] Gori[5][6][7][8] | ||
Død | 5. mars 1953[9][10][11][12] (74 år) datsjaen i Kuntsevo[13] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær, kommentator, statsmann, lingvist | ||
Utdannet ved | presteseminaret i Tbilisi (1894–1899) Gori prestesminar (1888–1894) | ||
Ektefelle | Ekaterina Svanidze (1906–1907) Nadezjda Allilujeva (1918–1932) | ||
Partner(e) | Lidiya Pereprygina[14] | ||
Far | Bessarion Dsjugasjvilij | ||
Mor | Ketevan Geladze | ||
Søsken | Josef Davrishashvili (halvbror på mors side) Mikhail Jughashvili Giorgi Jughashvili | ||
Barn | 7 oppføringer
Jakov Dzjugasjvili
Konstantin Kuzakov (utenomekteskapelige barn) unnamed boy Jughashvili(1916) (utenomekteskapelige barn) Alexander Davydov (utenomekteskapelige barn) Vasilij Dsjugasjvili Artjom Sergejev (adoptivsønn) Svetlana Allilujeva | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1912–1953) Mesame Dasi (1898–) Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (1901–1903) Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) (1903–1912) | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1878–1917)[15][16][17] Sovjet-Russland (1917–1922) Sovjetunionen (1922–1953)[18][19] | ||
Gravlagt | Leninmausoleet (1953–1961) Kremlmurens nekropolis (1961–) | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Sovjetunionens ministerråd Den allrussiske sentrale eksekutivkomité Sovnarkom (1917–) Det revolusjonære krigsråd (1918–1919) Det revolusjonære krigsråd (1920–1922) Orgburo (1922–) All-Union Society of Old Bolsheviks | ||
Utmerkelser | 33 oppføringer
Helt av Sovjetunionen (1945)[20]
Helt av det sosialistiske arbeidet (1939) Seiersordenen (1944) Seiersordenen (1945) Leninordenen (1939) Leninordenen (1945)[20] Leninordenen (1949) Røde fane-ordenen (1919)[21] Røde fane-ordenen (1930)[22] Røde fane-ordenen (1944) 1. klasse av Suvorovordenen (1943) Røde stjerne-ordenen (1922) Medaljen for forsvaret av Moskva (1944) Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945) Medaljen for seieren over Japan (1945) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1943) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947) Republikkens orden (1943) Krigskorset (1943) Sükhbaatars orden (1945) Krigskorset (1945) Kjede av Den hvite løves orden (1945)[23] Sükhbaatars orden (1949) Helt av Folkerepublikken Mongolia (1949) Medaljen for seier over Japan (1945) Årets person i Time (1939)[24] Årets person i Time (1942)[24] Æresborger av Praha (1946–1990) Æresborger av České Budějovice (1945–2017) Honorary citizen of Chrudim (1945–2019) Order of the Red Banner Æresborger av Budapest (–2011)[25] Den hvite løves orden | ||
Sovjetunionens statsleder | |||
21. januar 1924 - 5. mars 1953 | |||
Forgjenger | Vladimir Lenin | ||
Etterfølger | Georgij Malenkov (fungerende) | ||
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti | |||
3. april 1922 - 16. oktober 1952[lower-alpha 1] | |||
Forgjenger | Vjatsjeslav Molotov (som ansvarlig sekretær) | ||
Etterfølger | Nikita Khrusjtsjov (som førstesekretær) | ||
Sovjetunionens statsminister | |||
6. mai 1941 - 5. mars 1953 | |||
Forgjenger | Vjatsjeslav Molotov | ||
Etterfølger | Georgij Malenkov | ||
Sovjetunionens nasjonalitetsminister | |||
1917 - 1923 | |||
Regjering | Lenin I | ||
Signatur | |||
Stalins styre var preget av sterk personkult, ekstrem maktkonsentrasjon, og lite omtanke for de hardere konsekvenser av hans politikk. Stalin forsøkte å undertrykke enhver opposisjon gjennom et byråkratisk og vilkårlig terrormaskineri. Overslagene over antall mennesker som mistet livet som følge av tiltak gjennomført under Stalins lederskap er svært varierende, men det antas å dreie seg om millioner over en 23-årsperiode.[27]
Nikita Khrusjtsjov, som kom til makten etter Stalin, fordømte både undertrykkelsene og personkulten i 1956 og igangsatte en avstaliniseringsprosess, men historikere har vist at Khrusjtsjov selv var en av Stalins verste og ivrigste mordere.[28]
Stalin ble generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet i 1922, og bygde opp sin innflytelse med dette som grunnlag. Under maktkampen etter Vladimir Lenins død klarte Stalin å tilsidesette sin rival Leon Trotskij. I 1930-årene iverksatte han omfattende utrenskninger, som toppet seg i 1937. Ettersom mange bønder motsatte seg tvangskollektiviseringen av landbruket, satte Stalins regime inn brutale maktmidler mot «kulakkene», og sultet millioner til døde. I hungersnøden i 1932–1933 mistet omtrent seks millioner mennesker livet.
Stalin anses for å ha vært den viktigste enkeltperson for utformingen av sovjetregimet til 1991, skjønt mange maoister, anti-revisjonister og andre anser at den sanne sovjetsosialistiske ånd ble forrådt like etter Stalins egen død. Stalins styresett basert på marxist-leninismen blir ofte karakterisert som et distinkt styresett (stalinisme) og anses som en totalitær ideologi.
Stalin erstattet Lenins nye økonomiske politikk (NEP) med femårsplaner i 1928, omtrent samtidig som han begynte å drive igjennom kollektiviseringen av landsbruket. Et mål var å omdanne Sovjetunionen fra et i hovedsak bondesamfunn til en moderne industristat og en geopolitisk supermakt. Etter annen verdenskrig klarte Sovjetunionen raskt å nå dette mål, og i omtrent fire årtier etter hans død beholdt landet sin stilling som den ene av verdens to supermakter. Som følge av den andre verdenskrig klarte Stalin også å underlegge seg det meste av Øst-Europa og deler av Sentral-Europa, der sovjetlojale kommunistiske ledere ble innsatt.