Vjatsjeslav Molotov
russisk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov (russisk: Вячеслав Михайлович Молотов, IPA: [vʲɪt͡ɕɪˈslaf mʲɪˈxaɪləvɪt͡ɕ ˈmolətəf], født 25. februarjul./ 9. mars 1890greg. i Kukarka i Russland, død 8. november 1986 i Moskva) var en sovjetisk diplomat og kommunistisk politiker. Molotov var statsminister 1930–1941, utenriksminister 1939–1949 og 1953–1956 samt visestatsminister 1942–1957.
Vjatsjeslav Molotov Вячеслав Молотов | |||
---|---|---|---|
Født | 25. feb. 1890[1] Sovetsk (Det russiske keiserdømmet, Vyatka Governorate) | ||
Død | 8. nov. 1986[2][1][3][4] (96 år) Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
Utdannet ved | St. Petersburg polytekniske institutt (1911–1916) | ||
Ektefelle | Polina Zhemchuzhina | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–) Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) (1906–1918) | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Medlem av | Sovjetunionens vitenskapsakademi Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet All-Union Society of Old Bolsheviks | ||
Utmerkelser | 15 oppføringer
Leninordenen (1943)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Ærestegnets orden Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Leninordenen (1940) Leninordenen (1945) Leninordenen (1950) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1943) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Arbeidets veteran Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Storkors av Ordenen Polonia Restituta Helt av det sosialistiske arbeidet Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin | ||
Sovjetunionens visestatsminister | |||
16. august 1942–29. juni 1957 | |||
Forgjenger | Nikolaj Voznesenskij | ||
Etterfølger | Nikolaj Bulganin | ||
Sovjetunionens utenriksminister | |||
5. mars 1953–1. juni 1956 | |||
Forgjenger | Andrej Vysjinskij | ||
Etterfølger | Dmitrij Sjepilov | ||
3. mai 1939–4. mars 1949 | |||
Forgjenger | Maksim Litvinov | ||
Etterfølger | Andrej Vysjinskij | ||
Sovjetunionens statsminister | |||
19. desember 1930–6. mai 1941 | |||
Forgjenger | Aleksej Rykov | ||
Etterfølger | Josef Stalin | ||
Russlands kommunistiske partis ansvarlige sekretær | |||
mars 1921–april 1922 | |||
Forgjenger | Nikolaj Krestinskij | ||
Etterfølger | Josef Stalin | ||
Signatur | |||
Pseudonymet Molotov betyr «hammeren» på russisk. Han var en av få ledende, opprinnelige bolsjeviker som overlevde den store terroren under Josef Stalin. Molotov var med på å undertegne den tysk–sovjetiske ikke-angrepspakten av 1939, kalt Molotov–Ribbentrop-pakten. Pakten omfattet en hemmelig tilleggsprotokoll om deling av Sentral- og Øst-Europa i interessesfærer. Pakten legitimerte den tyske invasjonen av Polen i 1939, og beredte grunnen for den andre verdenskrig. Pakten gjorde at Sovjetunionen bistod Tyskland materielt og militært frem til den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Molotov var med på å godkjenne Katyn-massakren. Våpen som Molotov-cocktail og Molotov-brødboks har fått navn etter ham.
Etter krigen deltok Molotov i forhandlingene med vestmaktene, der han gjorde seg bemerket for sine diplomatiske evner. Han var en ledende sovjetisk diplomat frem til 1949, da forholdet til Stalin hadde blitt forverret. Etter Stalins død i 1953 var Molotov en motstander av Nikita Khrusjtsjovs avstalinisering, og forsvarte Stalins politikk frem til sin død i 1986. Etter et mislykket kupp i 1957 ble Molotov fjernet fra Sovjetunionens kommunistiske partis sentralkomité av Khrusjtsjov.