Srebrenica (serbisk: Сребреница) er en by og kommune i Republika Srpska i den østre delen av Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Srebrenica hadde 15 242 innbyggere.[1] I 1995 fant Srebrenica-massakren sted her.
| Srebrenica | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Сребреница | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Bosnia-Hercegovina | ||||
| Entitet |  Republika Srpska | ||||
| Postnummer | 75430 | ||||
| Retningsnummer | 56 | ||||
| Areal | 527 km² | ||||
| Befolkning | 15 242 (2013) | ||||
| Bef.tetthet | 28,92 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 275 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Mladen Grujičić (Savez nezavisnih socijaldemokrata) | ||||
Posisjonskart   Srebrenica Srebrenica (Bosnia-Hercegovina) | |||||
 Srebrenica 44°06′N 19°18′Ø | |||||
Den lille fjellbyen ligger ca. 80 km nordøst for Sarajevo, nær grensen til Serbia. Hovednæringen i byen er saltutvinning, i tillegg til et nærliggende spa/kursted. Før 1992 var det også en metallfabrikk i byen og bly-, sink- og gullgruver i nærheten. Ordet srebrenica betyr «sølvgruve».
Ved folketellingen i 1931 hadde distriktet en liten serbisk-ortodoks befolkningsovervekt på 50,5 %.[trenger referanse]
I 1991 bodde det 37 213 mennesker i kommunen Srebrenica (i selve byen bodde det 5 754 personer). Av dem var 27 118 bosnjaker (72,9 %), 9 381 serbere (25,2 %), 372 jugoslaver (1 %), 40 kroater (0,1 %), og 302 som oppgav annen bakgrunn (0,8 %). Av selve byen Srebrenicas nesten 6 000 innbyggere var 64 % bosnjaker, 29 % serbere, 5,3 % jugoslaver, 0,7 % kroater og 1 % av annen bakgrunn.[trenger referanse]
I 1993 hadde tallet vokst til ca. 70 000. Dette skjedde etter at byen opplevde en stor tilstrømming av flyktninger.
Srebrenica var av FN erklært som «sikker sone», men byen ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i juli 1995, kjent som folkemordet i Srebrenica. Ca. 40 000 mennesker flyktet og flere tusen muslimske menn var savnet etter at serberne hadde erobret byen. Utfra vitneutsagn er det beregnet at minst 7 475[2] – 8 000 mennesker ble massakrert, og minst 20 000 fordrevet.[3] Massegraver med over 7000 lik er funnet, og pr juli 2012 hadde 6 838 ofre blitt identifisert via DNA-analyse av kroppsdeler funnet i massegravene.[4]
I 2003 ble en minnekirkegård innviet av USAs tidligere president Bill Clinton. Srebrenica-massakren er Europas største etter andre verdenskrig. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia har fastslått at hovedskylden for massakren bæres av høyere offiserer innen den serbiske hæren, og dømte 12. desember 2012 den serbiske generalen Zdravko Tolimir dømt av tribunalet til livsvarig fengsel for sin rolle som Ratko Mladić' «høyre hånd» i folkemordet.[5] Også FN har påtatt seg delvis medansvar for å ha mislykkes i å beskytte byens befolkning.
Etter krigen i Bosnia ble Srebrenica liggende i den bosnia-serbiske delen (Republika Srpska) inne i Bosnia-Hercegovina, men i 2008 fikk fordrevne bosnjaker som opprinnelig hadde bodd der før massakren, lokal stemmerett i Srebrenica med den følge at de stemmeberettigede valgte en bosnjakisk ordfører. Men omtrent samtidig som rettssaken mot Radko Mladic startet i Haag i mai 2012 ble det avgjort at fordrevne bosnjaker som tidligere hadde bodd i byen, ikke lengre ville få lokal stemmerett i sin tidligere hjemby ved valgene i oktober samme år.[6]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
