en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne From Wikipedia, the free encyclopedia
Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.[1][2] Solen, sammen med dens planetsystem som inkluderer jorden, er kjent som solsystemet.[3][4]
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
I de senere årene har man i jordens nærhet oppdaget et hundretall stjerner som utfører bevegelser som sannsynligvis innebærer at stjernen har en eller flere større planeter som går i bane. Frem til 9. februar 2010 var 429 planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter, blitt identifisert.
Det antas at de aller fleste stjernene i Melkeveien og i øvrige galakser er omgitt av planeter. Imidlertid har man hittil antatt at det er vanskeligere for jordlike planeter å dannes i stjernesystem som består av mer enn én stjerne. Man tror også at eventuelle planeter i slike system trolig har så uregelmessige baner at klimaet blir for ustabilt for avanserte livsformer.
Planetsystemer er generelt antatt å dannes som en del av den samme prosessen som resulterer i stjernedannelser. Noen tidlige teorier involverte en annen stjerne som passerte nær Solen og trakk materiale ut fra den, for så å koalesere og danne planeter. Imidlertid er sannsynligheten for en slik nær kollisjon nå antatt å være alt for lav til å gjøre dette til en levedyktig modell. Aksepterte teorier i dag hevder at en protoplanetarisk skive dannes av gravitasjonell kollaps av en molekylsky, og deretter utvikler seg til et planetsystem ved hjelp av kollisjoner og gravitasjon.[5]
Enkelte planetsystemer kan imidlertid dannes på andre måter. Planeter som går i bane rundt pulsarer – stjerner som avgir periodiske skurer med elektromagnetisk stråling – har blitt oppdaget av de små variasjonene de forårsaker i disse skurene. Pulsarer dannes i voldsomme supernova-eksplosjoner, og et normalt solsystem kunne umulig ha overlevd en slik eksplosjon – planetene ville enten fordampe, bli skjøvet ut av sine baner på grunn av massene med gass fra eksplosjonen, eller fordi massetapet i den sentrale stjernen ville føre til at den mistet sin gravitasjonelle påvirkning på planetene. En teori er at en tidligere stjernefølgesvenn var nesten fullstendig fordampet på grunn av supernova-eksplosjonen, og etterlot seg legemer i planetstørrelser. Alternativt kan planeter dannes i akkresjonsskiven som omgir pulsarer.[6]
Utdypende artikkel: Solsystemet
Solsystemet består av jorden og de jordlike planetene Merkur, Venus og Mars samt gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, sammen med utallige andre mindre objekter; først og fremst i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, i Kuiperbeltet utenfor Neptun, og i Oorts sky ved grensen mot det interstellare rommet. Pluto, det første oppdagede objektet i Kuiper-beltet, har tidligere også blitt regnet som en planet, men etter oppdagelsen av flere Kuiper-legemer i omtrent samme størrelse, ble det i 2006 bestemt at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet.
Planetsystem | Merknad |
---|---|
Solsystemet | Solen og dens planetsystem, det første av slike system oppdaget |
PSR B1257+12 | Det første ekstrasolare planetsystemet oppdaget, det første pulsarplanet-systemet oppdaget, det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget |
Upsilon Andromedae | Det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget rundt en stjerne i hovedserien, funnet å være så i april 1999 |
PSR B1620-26 | Det første planetsystemet med flere stjerner oppdaget |
55 Cancri | Det største ekstrasolare planetsystemet oppdaget (5 kjente planeter per 6. november 2007, sammen med en fjern stjernefølgesvenn[7] |
Gliese 876 | Det første systemet rundt en rød dvergstjerne og det første oppdaget å være i en baneresonans |
HD 69830 | Funnet å ha planeter med tre Neptun-masser og et asteroidebelte, alt innenfor 1 AU[8][9] |
2M1207 | Det første avbildede systemet og det første brun dverg-systemet med en planet oppdaget[10] |
Gliese 581 | Det første ekstrasolare systemet oppdaget med superjord-planet lokalisert innenfor beboelig sone (Gliese 581 d)[11] |
My Arae | Systemets innerste planet var den første «hot Neptun» som ble oppdaget |
HD 188753 | Det første trippelstjerne-systemet oppdaget |
HD 37124 | |
HD 12661 | |
HD 73526 | |
47 Ursae Majoris | |
Epsilon Eridani | |
14 Herculis | |
UX Tau A | |
HD 10180 | System med fem bekreftede og to foreløpig ubekreftede planeter, til nå det største kjente ekstra solare systemet[12] |
Kepler-9 | Det første paret med ekstra solare planeter funnet å være i en gjennomsnittlig bevegelseresonans |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.