Pulsar

En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.

Seilet

Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene..

Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope.

Pulsarer har ekstremt sterke magnetfelt. Magnetfeltene kan ha en styrke på opp til 10⁸ tesla. Til sammenligning er jordens naturlige magnetfelt på 5·10^-5 Tesla.

Strålene går ut fra stjernens magnetiske poler, og danner altså to kjegler i motsatte retninger. Ettersom rotasjonsakselen og de magnetiske polene ikke ligger på samme steder, sveiper disse kjeglene over himmelen med samme intervall som stjernens rotasjonshastighet.

Nøytronstjerner er bare noen kilometer i diameter og ekstremt kompakte. Rotasjonshastigheten kan komme opp i 700 ganger per sekund. Dette nærmer seg grensen for det pulsaren kan tåle uten å bli revet i stykker. Noen nøytronstjerner kan rotere raskere. Disse kalles magnetarer, og er mindre enn en pulsar. De kan derfor rotere raskere.

Pulsrarer ble oppdaget i 1967 av Jocelyn Bell og Antony Hewish. For dette fikk Hewish nobelprisen i fysikk i 1974. Den mest kjente pulsaren er i Krabbetåken. Denne ble oppdaget i 1968 og roterer 30 ganger per sekund.

Dannelse

Forholdene for at en pulsar blir dannet starter ved at en massiv stjerne blir komprimert etter å ha vært en supernova. Den komprimerte stjernen vil deretter kollapse til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen beholder det meste av rotasjonsmomentet sitt og siden den nå er betraktelig mindre får den veldig høy rotasjonshastighet. På grunn av den høye rotasjonsenergien til nøytronstjernen, blir det generert et sterkt elektrisk felt, som resulterer i at protoner og elektroner kommer til overflaten ved polene til stjernen og blir sendt ut som elektromagnetisk stråling. Denne strålen blir sendt ut langs den magnetiske aksen til stjernen. Den magnetiske aksen trenger ikke å stemme overens med rotasjonsaksen og derfor får den en målbart pulserende effekt sett fra et gitt punkt i verdensrommet.^[1][2]

Kjente Pulsarer

Pulsarer listet her er enten de første av sin type, eller ekstreme eksemplarer av allerede kjente typer, som å ha den kortest målte perioden.

Pulsarer innen 300 pc

PSRJ	Distanse (pc)	Alder (Myr)
J0030+0451	244	7,580
0108−1431	238	166
0437−4715	156	1,590
0633+1746	156	0.342
0659+1414	290	0.111
0835−4510	290	0.0113
0453+0755	260	17.5
1045−4509	300	6,710
1741−2054	250	0.387
1856−3754	161	3.76
2144−3933	165	272

• Den første radio pulsaren CP 1919 (nå kjent som PSR 1919+21), med en pulslengde på 1.337 sekund og en pulsbredde på 0.04 sekund,ble oppdaget i 1967.^[3]
• Den første binære pulsaren, PSR 1913+16.
• Den første pulsaren på et millisekund, PSR B1937+21
• Den første X-ray pulsaren, Cen X-3
• Den første pulsaren med planeter, PSR B1257+12
• Den første pulsaren som er observert å ha blitt påvirket av asteroider: PSR J0738-4042
• Den første doble binære pulsaren, PSR J0737-3039
• Den lengste pulsaren, PSR J2144-3933
• Den mest stabile pulsaren i en periode, PSR J0437-4715
• PSR J1903+0327, a ~2.15 ms pulsar funnet i et veldig eksentrisk Dobbeltstjerne system med ei sol-lik stjerne.^[4]
• En pulsar i CTA 1 supernova restene (4U 0000+72, i Cassiopeia) ble funnel av Fermi Gamma-ray Space Telescope å emmitere bare pulseringsringer i gammastråling.