Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall. I de fleste tilfeller resulterer dette i en ustabil interaksjon, hvor legemene bytter bevegelsesmengde til resonansen opphører. I noen tilfeller kan imidlertid et resonerende system være stabilt og selvkorrigerende, slik at legemene fortsetter å resonere.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Noen eksempel er 4:2:1-resonansen mellom Jupiters måner Ganymedes, Europa og Io, og 3:2-resonansen mellom Neptun og Pluto. Ustabile resonanser med Saturns indre måner gir opphav til hull i Saturns ringer. Spesialtilfellet 1:1-resonans (mellom legemer med lignende orbitalradier) gjør at store legemer i solsystemet «renser ut» regionen rundt sine omløpsbaner gjennom å støte bort alt annet rundt dem; denne effekten benyttes i den nåværende definisjonen av planet.
Se også
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
