dansk politisk parti From Wikipedia, the free encyclopedia
Socialdemokratiet[4] (forkortet S, på stemmesedler benytter partiet bokstaven «A») er et politisk parti i Danmark. Partileder er Mette Frederiksen, som er Danmarks statsminister.
Socialdemokratiet | |||
|---|---|---|---|
.svg) Partibokstav ved valg: A | |||
| Land | Danmark | ||
| Leder(e) | Mette Frederiksen (28. juni 2015–)[1] | ||
| Grunnlagt | 15. oktober 1871 | ||
| Hovedkvarter | Frederiksberg | ||
| Ungdomsorg. | Danmarks Socialdemokratiske Ungdom | ||
| Antall medlemmer | 32 137[2] (2020) | ||
| Ideologi | Sosialdemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
| Europeisk tilknytning | SAMAK, PES | ||
| Internasjonal tilknytning | Sosialistinternasjonalen | ||
| Europaparlamentet | Gruppen for Det progressive forbund av sosialdemokrater i Europaparlamentet (S&D) | ||
| Nettsted | www.socialdemokratiet.dk | ||
| Folketinget | 50 / 179
| ||
| Europaparlamentet | 3 / 720
| ||
| Borgermestre | 44 / 98
| ||
| Byråd | 755 / 2 436
| ||
| Regionsråd | 64 / 205
| ||
| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1960 | 259 459 | — |
| 1965 | 223 977 | −13,7% |
| 1970 | 177 507 | −20,7% |
| 1975 | 122 394 | −31,0% |
| 1980 | 101 387 | −17,2% |
| 1985 | 90 739 | −10,5% |
| 1900 | 76 941 | −15,2% |
| 1995 | 62 452 | −18,8% |
| 2000 | 50 248 | −19,5% |
| 2001 | — | |
| 2002 | 55 103 | — |
| 2003 | 54 668 | −0,8% |
| 2004 | 52 460 | −4,0% |
| 2005 | 51 011 | −2,8% |
| 2006 | 56 808 | +11,4% |
| 2007 | 53 105 | −6,5% |
| 2008 | 51 073 | −3,8% |
| 2009 | 48 236 | −5,6% |
| 2010 | 46 052 | −4,5% |
| 2011 | 44 948 | −2,4% |
| 2012 | 44 764 | −0,4% |
| 2013 | 42 091 | −6,0% |
| 2014 | 37 830 | −10,1% |
| 2015 | 38 595 | +2,0% |
| 2016 | 40 060 | +3,8% |
| 2017 | 40 159 | +0,2% |
| 2018 | 36 000 | −10,4% |
| 2019 | 35 470 | −1,5% |
| 2020 | 32 137 | −9,4% |
| 2021 | 32 956 | +2,5% |
| 2022 | 31 327 | −4,9% |
| Kilde: [3] | ||
Partiet ble stiftet i 1871 og kom første gang inn i Folketinget i 1884. Partiet har gjennom hele sin historie hatt nære bånd til fagbevegelsen. Socialdemokratiet ble Danmarks største parti under Thorvald Staunings ledelse. Samtidig gikk sosialdemokratene fra å være nokså isolert til å bli pragmatiske deltagere i folketings- og regjeringsarbeidet. Den revolusjonære fløyen skallet av i 1919 og dannet DKP.[5]
Socialdemokratiet gjennomførte et ambisiøst sosialt reformprogram i etterkrigstiden. Det var også under sosialdemokratiske regjeringer at Danmark ble medlem av NATO og EF/EU. Fra og med 1980- og 1990-årene har Socialdemokratiet blitt sterkere utfordret i andre spørsmål enn de fordelingspolitiske. Mette Frederiksen har som partileder gått inn for blant annet en strammere innvandringspolitikk.[5][6]
Partiet tilhører arbeiderpartienes partifamilie. Det danske Socialdemokratiet var blant grunnleggerne av Sosialistinternasjonalen i 1951, men gikk, som mange av sine europeiske søsterpartier, over til Den progressive alliansen i 2017. Socialdemokratiets representanter i Europaparlamentet tilhører S&D-gruppen.
Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU) er partiets ungdomsorganisasjon.
Partiets formålsparagraf lyder: «Socialdemokratiets formål er at virke for de demokratiske, socialistiske ideers udbredelse og anerkendelse i henhold til partiets programmer og at fremme økonomiske, kulturelle og politiske interesser i overensstemmelse med idégrundlaget.»[7]
Socialdemokratiet ble stiftet 1871 av Louis Pio, Harald Brix og Paul Geleff. Målet var å organisere den voksende arbeiderklassen i et sosialistisk parti. Det første prinsipprogram, Gimle-programmet, ble vedtatt på kongressen i Frederiksberg 8. juni 1876. Det gikk derimot veldig sakte framover og partiet fikk ikke noe gjennombrudd før 1900-tallet. Dannelsen av dansk LO i 1898 ga sterkere organisering rundt partiet.
Partiprogrammet fra 1913 er det siste marxistisk formulerte prinsipprogram, og ble stående helt til 1961. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble reist med ny styrke, og vant igjennom i 1915. partileder Thorvald Stauning gikk allerede i 1916 inn som statsråd i en samlingsregjering under krigen, men dette forble et unntak i disse årene med opposisjonstilværelse.
Odensekongressen i 1923 ble en milepæl, partiet erklærte seg rede til å danne regjering under den rådende økonomiske krisen. Etter folketingsvalget i 1924 ble Socialdemokratiet det største parti i Danmark med 36,6 prosent av stemmene, og partiet dannet for første gang regjering med Thorvald Stauning som statsminister. Den ble avløst av en ny Venstreregjering i 1926, men etter store sosiale innstramminger kom sosialdemokratene igjen til makten i 1929 under ledelse av Thorvald Stauning, med historikeren P. Munch som utenriksminister.
Regjeringens krisepolitikk under depresjonen i 1930-årene ga stor oppslutning, og partiet fikk 46,2 prosent av stemmene i 1935. Under Andre verdenskrig samarbeidet regjeringen med den tyske okkupasjonsmakten, og det ble avholdt folketingsvalg under krigen. Ved valget i 1943 fikk Socialdemokratiet 44,5 % av stemmene. Samarbeidet med okkupasjonsmakten var upopulært og førte til valgskred i 1945. Danmark fikk igjen borgerlig regjering.
Men allerede 1947 dannet sosialdemokraten Hans Hedtoft regjering og førte Danmark inn i NATO. På 1950-tallet innførte sosialdemokratene allmenn folketrygd i 1956. Frem til 1982 satt Socialdemokratiet med få unntak ved regjeringsmakten. En sosial innstramming i 1967 ga framgang for Socialistisk Folkeparti, og borgerlig trepartiregjering 1967-71. De lengste avbrekk har vært dagens Venstre-regjering under Anders Fogh Rasmussen og Poul Schlüters regjering på 1980-tallet.
Den forrige regjering Socialdemokratiet deltok i ble ledet av Poul Nyrup Rasmussen fra 25. januar 1993 til 27. november 2001. Han sto bak det nasjonale kompromiss om danske unntak fra Maastricht-traktaten som sikret flertall på 57% i EU-avstemningen 18. mai 1993.
Socialdemokratiet står sterkt i arbeiderbydelene i og rundt København, samt i storbyene i Jylland og i de mindre religiøst utkantkommunene i Østjylland, det vestlige Sjælland og øyene i Storebælt. I 2000 ble Ritt Bjerregaard valgt til overborgermester i København, mens Århus-ordfører Nicolai Wammen er nestformann i partiet.
Valgresultatet i 2005, under den kortvarige partilederen, ble en skuffelse med 25,8 % i Folketingsvalget og 34,3 % i kommunalvalget. I 2007 skrev statsminister Anders Fogh-Rasmussen ut nyvalg hvor Socialdemokratiet hadde store forventninger til å bedre resultatene under deres nye partileder Helle Thorning-Schmidt. Men i riksvalget gikk oppslutningen tilbake med 0,3 % til skuffende 25,5 % av stemmene, som tangerte forrige resultat og ble ny bunnotering for partiet i etterkrigstiden.
I 2007 og 2008 har Socialdemokratiet mistet oppslutning, og kjemper for å sette dagsorden i en ny politisk virkelighet hvor Karikaturstriden og arbeidskraftmangelen tvinger fram mer sammensatte syn på dansk innvandringspolitikk.[8] I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokratiet som nå lå på 18-22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.[9]
I folketingsvalget i 2011 gikk partiet ytterligere tilbake og fikk 24,9 % av stemmene og 44 mandater. Likevel ble partiets formann Helle Thorning-Schmidt ny statsminister da hun dannet koalisjonsregjeringen regjeringen Helle Thorning-Schmidt der også Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre deltok.
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
