fugleart From Wikipedia, the free encyclopedia
Snøtrane (Leucogeranus leucogeranus) er en meget stor trekkfugl i tranefamilien (Gruidae) og regnes til underfamilien egentlige traner (Gruinae). Arten, som kun hekker i arktisk Sibir, er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse. Den er spesielt utsatt for negative påvirkninger som følge av byggingen av De tre kløfters demningen i Kina. Arten står dessuten på CITES liste I (de mest truede artene).[3]
| Snøtrane | |||
|---|---|---|---|
 Snøtrane, Leucogeranus leucogeranus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Leucogeranus leucogeranus (Pallas, 1773) | |||
| Synonymi | |||
| Grus leucogeranus, Bugeranus leucogeranus, Sarcogeranus leucogeranus | |||
| Populærnavn | |||
| snøtrane[1][2] (sibirtrane) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Traner | ||
| Underfamilie | Egentlige traner | ||
| Slekt | Leucogeranus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet | |||
| Fremmedartslista:[4] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, utelukkende våtmark | ||
| Utbredelse: | Russland (endemisk) | ||
 | |||
Snøtrane ble lenge regnet som basal i slekten Grus (tidvis også til slekten Bugeranus), basert på morfologiske og atferdsmessige likheter, men molekylære studier beviser at det er distinkte forskjeller mellom snøtranen og andre traner, så del Hoyo et al. (2014) omplasserte den som en monotypisk art i sin egen slekt. Denne plasserer del Hoyo basalt blant egentlige traner (Gruinae).[5][6]
Snøtraner er meget store fugler, som typisk blir omkring 140 cm høye og gjerne veier omkring 4 900–8 620 g. Vingespennet utgjør cirka 210–230 cm. Hanner er blir noe større enn hunner.[6]
Snøtrana skiller seg fra alle andre hvite traner, gjennom å ha absolutt helhvit fjærdrakt og mørk rød ansiktsmaske, som går fra nebbet om til bakkant av øynene. Øynene har gul iris. Ungfugler har befjæret maske, mens nakken og kroppen er blekgul eller kanelfarget.[6]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[6] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2]
Arten hekker lengst nord i det arktiske Sibir (langt nord i Det vestsibirske lavlandet og Sakha). Den overvintrer i sørenden av Kaspihavet (Iran), ved Keoladeo i Bharatpur i India (men arten er ikke observert der siden 2002[3]), og ved to ulike destinasjoner langs Yangtze i det østlige Kina.[6]
Snøtrane, som typisk er utbredt på tundra og i overgangssonen mellom tundra og taiga, er den mest akvatiske av alle traneartene. Arten velger utelukkende åpne habitat, med tilnærmet uendelig fri sikt i alle retninger, på våtmark, både når fuglene hekker, eter og hviler. Under vår- og høsttrekket hviler og sover også fuglene utelukkende i isolerte våtmarksområder.[6]
Snøtraner er ekte trekkfugler og hekker om våren. Leggingen varierer imidlertid med forholdene, men er mest vanlig fra slutten mai til midten av juni, ofte med en topp første uken i juni. Redene utgjør en haug av gress og starr, og har typisk en diameter på 50–80 cm, som oftest anlagt 12–15 cm over vannspeilet og omgitt av 25–60 cm dypt vann. Hunnen legger normalt to egg. Inkubasjonen tar cirka 29 dager. Kyllingene har gulaktig til nøttebrun dun når de klekkes og blir flygedyktige etter cirka 70–75 dager. Det er stor dødelighet blant kyllingene, som ofte hakker hverandre i hjel i konkurransen om maten (spesielt da mattilgangen er begrenset). Derfor er det vanlig at kun en av dem overlever. Ungfugler blir trolig forplantningsdyktige fra de er omkring tre år, men akkurat dette er fortsatt litt usikkert.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
