Dampskip var opprinnelig en betegnelse på skip med kullfyrt dampmaskin, og som etter hvert overtok etter seilskipene. Begrepet dampbåt brukes for å referere til mindre båter som var primært drives av dampkraft som ga kraft til propeller eller skovlhjul og som tjenestegjorde på innsjøer og elver, spesielt elvebåter. Etter hvert som bruken av damp ble mer pålitelig, ble dampkraft brukt på større havgående fartøyer, da kalt dampskip.[1]
Dampskipene har i Norge forkortelsen DS foran navnet, for eksempel DS «Skibladner». På engelsk fikk dampskip tidvis betegnelsene SS, S.S. eller S/S (for «Screw Steamer») eller PS (for «Paddle Steamer»).
Historie
Verdens første dampskip, «Clermont», ble det første brukbare dampskipet i 1807, tegnet av ingeniøren og oppfinneren Robert Fulton og sjøsatt på Hudson-elva nær New York. I 1819 var DS «Savannah» fra USA, det første dampskipet som krysset Atlanterhavet, innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang man så en dampbåt i Norge. Norges første dampskip var hjuldamperne DS «Constitutionen» og DS «Prinds Carl», satt i trafikk i 1826. Den norske marinens første dampskip var hjuldampskipet «Nordcap» som ble levert i 1840.
Det første dampskipet i stål var «Aaron Manby», bygget i 1821 i England.
DS «Royal William» ble i 1833 det første dampskipet som krysset Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første propelldrevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset Atlanterhavet i 1845.
I 1838 seilte den engelske reisende R. Smith med «Prinds Carl» fra København til Kristiania, og noterte seg hvor mye dampskipene hadde forenklet reisen hans. Frem til 1825 var eneste sikre skipsforbindelse mellom England og Sverige-Norge en ukentlig lastebåt i rute mellom Harwich og Göteborg. I 1838 gikk det dampskip Kristiania-Drammen to ganger i uken, og dampskip trakk tømmer på to av de norske innsjøene.[2]
Fra 1860 ble alle dampskip bygd i stål. Utviklingen gikk mot stadig større skip, og atlanterhavsskipet RMS «Mauretania» som ble sjøsatt i 1907 var på 31 938 brutto(register)tonn (BRT). I 1911 kom så RMS «Olympic»» på 45 324 BRT og deretter søsterskipet RMS «Titanic» på 46 329 BRT i 1912.
I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og hvalfangerne ønsket stillegående fangstbåter. Derfor ble hvalbåter bygd med dampmaskin helt til 1950-årene. Den bevarte hvalbåten Southern Actor ble bygd med dampmaskin i 1950.[3]
Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av dampturbin, disse betegnes ofte som «turbinskip». Dieselmotoren overtok mer og mer for dampmotoren og er i dag den mest benyttede, men elektriske motorer er på vei for å overta.
Fremdrift
De første dampskipene var hjuldampere. Disse drives av store skovlhjul. Skovlhjulene var vanligvis montert på sidene av fartøyet nær midten av fartøyet, men kunne også ha et større skovlhjul i akterenden. Denne fremdriften er ikke veldig praktisk, for den er følsom for krengning, mye last og høy sjø.
I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble propellen introdusert. Den ligger under vannlinjen i akterenden og er montert på en langsgående propellaksel. Denne metoden ble utviklet i løpet av 1800 -tallet og ble den dominerende metoden for fremdrift.
I Europa overtok propellskip men i USA ble hjulskip ofte brukt, hovedsakelig i elvetrafikk. Hjulfartøyene hadde fordelen at de ikke krevde så dypt vann. Skip med akterhjul hadde også fordeler i elvetrafikk ettersom de var smalere. Spesielt i Mississippi elven dominerte disse skipene langt ut på 1900-tallet. På lasteskip, spesielt havgående, passer ikke hjulene godt fordi skipene er på forskjellige dybder, avhengig av mengden last. Så her overtok propellene tidlig.[4]
Dampskip i Norge
DS «Constitutionen» var det første dampskipet som kom til Norge. Det skjedde i 1826, og med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i 1849, ble dampskipene stadig mer utbredt. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. De nye båtene satte for øvrig fart i norsk emigrasjon til USA.
Det første dampskipet som ble bygget i Norge, var «Kong Ring». Den ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt på Begnaelva, like oppunder Hønefossen den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og Tyrifjorden, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.
I 1872 var det registrert 216 dampskip i Norge, 301 i Sverige og 93 i Danmark.[5]
Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig DS «Skibladner» som fremdeles er i drift på Mjøsa. Skipet ble bygget ved Motala verft i Sverige i perioden 1854–1856.
I Haldenkanalen i Østfold og Akershus har en rekke dampbåter tilhold. Blant disse båtene finner man DS «Engebret Soot», DS «Ara» og DS «Hans». I juni 2009 kom skipet DS «Turisten» tilbake til vassdraget etter en omfattende restaurering.
- DS «Skibladner» sjøsatt i 1856
- USS «Cairo» var et pansret krigsskip sjøsatt i 1862 og ble senket i desember 1862
- DS «Morgenen» var et barkrigget dampskip, en sel- og hvalfangstskute, også brukt som ekspedisjonsskip, sjøsatt i 1871 og forliste 1914
- DS «Skytteren» sjøsatt i 1901, ombygget til hvalkokeri i 1928, senket i 1942
- DS «Børøysund» sjøsatt i 1908
- DS «Hestmanden» lasteskip sjøsatt i 1911
- DS «Stord» sjøsatt 1913
- DS «Bergensfjord» transatlantisk atlanterhavsskip sjøsatt 1913 og hugget i 1959
- «Belle of Louisville» er en hjuldamper sjøsatt i 1914, det er den eldste operative i USA
- DS «Donau» sjøsatt 1929, benyttet til troppetransport og fangetransport av tyskerne under andre verdenskrig, senket i 1945
- DS «Nordstjernen» var et hurtigruteskip sjøsatt i 1937, sank i 1954
- SS «Arthur M. Anderson» var en "Lake freighter" (frakteskip på de store sjøene) fra 1952 til den sank i 1975
- SS «Atlantic Star» ble sjøsatt i 1984 og hugget i 2013, det var et av de siste dampturbincruiseskipene i verden
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.