Atlanterhavsskip

Et atlanterhavsskip (engelsk: Ocean liner) er et passasjerskip som primært er konstruert for passasjertransport over åpent hav fra en havn til en annen i henhold til en ruteplan. Skipene kan også føre last, post, kjøretøy og kjæledyr, og kan noen ganger bli brukt til andre formål (for eksempel til cruisevirksomhet eller som hospitalskip).

Lasteskip som seiler etter en ruteplan kalles linjeskip (eng.: Liner(s)). Kategorien atlanterhavsskip omfatter ikke som ferger eller andre fartøy i kystfart, og er heller ikke dedikert som cruiseskip hvor selve seilasen og destinasjonene som anløpes, og ikke transport, er det viktigste formålet med seilasen. Heller ikke inkluderer de som trampskip, selv om disse var utrustet til å håndtere et begrenset antall passasjerer. Noen rederier refererer seg selv som et «linjerederi» (eng.: Line(s)), i dag gjerne containerrederier som har containerskip som ofte går i faste seilingsruter med faste ruteplaner, som linjeskipene.

Atlanterhavsskip har vanligvis et forsterket skrog med et høyt fribord for å tåle grov sjø og vanskelige forhold som oppstår på åpent hav - ikke minst vinterstid i Nord-Atlanteren. I tillegg blir de ofte bygd med tykkere skrog enn det som brukes på cruiseskip, og de har rikelig kapasitet til bunkers, proviant og andre forbruksvarer for lange seilaser.^[1] Ved byggingen av det britiske transatlantiske atlanterhavsskipet RMS «Queen Mary 2» i 2004, gikk det med 40% mer stål enn ved bygging av et standard cruiseskip.^[1]

Fra slutten av det 19. århundre og frem til 1960-årene var skip i interkontinental rutetrafikk den dominerende formen for persontransport mellom kontinentene, men fremveksten av langdistansefly etter andre verdenskrig medførte økende konkurranse og stigende antall flypassasjerer. Med Boeing 707 som kom i 1958 ble den transatlantiske reisetiden kortet ned fra 5 dager^[2] til mellom 5-6 til 8 timer, og med bredbuksflyet Boeing 747 som ble satt i trafikk i 1970 ble prisene overkommelige for langt flere reisende, og stadig flere atlanterhavsskip ble satt inn i cruisefart. Med unntak av Cunard Line som opphørte sin transatlantiske passasjertrafikk med atlanterhavsskip i 1986. Per 2023 er Cunard Lines RMS «Queen Mary 2» det eneste atlanterhavsskipet i verden som fortsatt seiler i operativ tjeneste, og det eneste som går i regulær transatlantisk fart mellom Southampton i Storbritannia og New York i USA. Skipet benyttes også til gledescruise om sommeren, inkludert et årlig verdenscruise.

Remove ads

More information Bilde, Skip ...

Skip	Byggeår	Størrelse	Passasjerer	Linjerederi
SS «Great Eastern»	1856	18 915 BRT	4 000 pax	Eastern Steam Navigation Company
RMS «Titanic»	1912	46 329 BRT	2 435 pax	White Star Line
SS «Normandie»	1935	79 280 BRT	1 972 pax	Compagnie Générale Transantlantique
RMS «Queen Mary»	1936	80 774 BRT	2 140 pax	Cunard-White Star Line
RMS «Queen Elizabeth»	1939	83 673 BRT	2 283 pax	Cunard-White Star Line
MS «Stockholm»	1948	12 165 BRT	390 pax	Svenska Amerika Linien
MS «Oslofjord»	1949	16 844 BRT	620 pax	Den norske Amerikalinje
SS «United States»	1952	53 330 BRT	1 928 pax	United States Lines
SS «Andrea Doria»	1953	29 083 BRT	1 241 pax	Italia di Navigazione
MS «Bergensfjord»	1956	18 739 BRT	878 pax	Den norske Amerikalinje
SS «France»	1962	66 348 BRT	2 044 pax	Compagnie Générale Transantlantique
RMS «Queen Mary 2»	2004	149 215 BT	2 695 pax	Cunard Line