Norges sikkerhetstjeneste From Wikipedia, the free encyclopedia
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges sikkerhetstjeneste og innenlands etterretningstjeneste.[2] PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet.
| Politiets sikkerhetstjeneste | |||
|---|---|---|---|
| PST | |||
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Politiets sikkerhetstjeneste | ||
| Type | Politistyrke, sikkerhetstjeneste, etterretningsbyrå, etat | ||
| Grunnlegger(e) | Trygve Lie | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1937 | ||
| Org.nummer | 974769484 | ||
| Hovedkontor | Nydalen | ||
| Lokale ledd | 26 lokale kontorer | ||
| Underlagt | Justis- og beredskapsdepartementet | ||
| Ansatte | 1 050 (2023)[1] | ||
| Jurisdiksjon | Norge | ||
| Nettsted | pst.no (nb) | ||
 Politiets sikkerhetstjeneste 59°56′50″N 10°46′05″Ø | |||
Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937. I 2002 ble navnet endret fra Politiets overvåkningstjeneste til Politiets sikkerhetstjeneste.
PSTs primære oppgaver og ansvar er forebygging og etterforsking av straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.[3]
Dette omfatter blant annet kontraetterretning, kontraterrorisme, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, kontraekstremisme, forebygge og etterforske trusler og vold mot medlemmer av statsledelsen som regnes som myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurderinger og sikkerhetsrådgivning.
I motsetning til Etterretningstjenesten har PST anledning til å overvåke norske borgere på norsk territorium.[4][5]
I 1937 bestemte Justis- og politidepartementet, ledet av justisminister Trygve Lie (Ap), at det skulle opprettes en egen etterretningstjeneste med landsomfattende koordineringsansvar som administrativt var underlagt politimesteren i Oslo. Tjenesten fikk navnet Overvåkningssentralen og ble ledet av Oslos politimester Kristian Welhaven. Ved utbruddet av andre verdenskrig i Norge beordret Welhaven den 9. april 1940 tjenestens arkiv tilintetgjort, og tjenesten ble oppløst.
I 1947 ble Overvåkningssentralen etablert på nytt etter den opprinnelige modellen fra 1937, med Asbjørn Bryhn som leder. Som i 1930-årene var tjenesten formelt underlagt politimesteren i Oslo, som fortsatt var Welhaven, og som var sentral i reorganiseringen. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef og var dermed ikke lenger underlagt Oslos politimester.
Administrativt var Overvåkningssentralen likevel knyttet til Oslo politikammer frem til 1980, da overvåkningstjenesten ble skilt ut som en egen sentral politiorganisasjon under navnet Politiets overvåkingstjeneste (POT). I forbindelse med Politireform 2000, som trådte i kraft i 2002, endret Politiets overvåkingstjeneste navn til Politiets sikkerhetstjeneste og de tidligere regionale leddene ble nedlagt.
Under den kalde krigen hadde POT størst fokus på kontraetterretningsarbeid for å motvirke sovjetisk etterretning mot norske interesser, særlig virksomheten til de sovjetiske etterretningstjenestene KGB (med forløpere) og GRU. POT drev også overvåking av personer i Norge som ble antatt å sympatisere med Sovjetunionen.[6][7] Overvåkingen førte blant annet til arrestasjonen og domfellelsen av Arne Treholt.[8]
Etter den kalde krigen har POT og senere PST også fokusert i økende grad på andre typer trusler og ekstremistgrupper, spesielt terrortrusler fra ikke-statlige aktører.
Kontraetterretningsarbeid mot andre staters etterretning er fortsatt en kjerneoppgave, og i den åpne trusselvurderingen fra 2023 ble det fokusert på etterretningstrusselen, med særskilt vekt på russisk og kinesisk etterretning, samt på terrortrusselen og trusler mot myndighetspersoner.[9]
I 1990-årene ble tjenestens virksomhet under den kalde krigen gjenstand for en undersøkelse som resulterte i den såkalte Lund-rapporten.[7] Det ble gitt en begrenset mulighet til å søke Innsynsutvalget om innsyn i opplysninger om en selv i overvåkingspolitiets register. Fristen for å søke om innsyn gikk ut 31. desember 2002.
.jpg)
PST har hovedkontor i Nydalen i Oslo og kontorer i flere norske byer, samt på Svalbard.[10]
PST består av følgende avdelinger:
I 2021 overtok PST Den kongelige politieskorte fra Oslo politidistrikt og regjeringens biltjeneste fra Statsministerens kontor.[13][14][15]
Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) ble etablert av Jonas Gahr Støres regjering i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. NESS er et samarbeid mellom PST, Etterretningstjenesten, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å styrke evnen til å oppdage og forstå «sammensatte trusler»[16][klargjør] og sårbarheter, samt beslutningsstøtte til myndighetene.[17]
På 2000-tallet har PST vært omtalt i mediene blant annet i sammenheng med Mulla Krekar-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske Vigrid-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, Jørn Holme, forklare seg for Stortinget i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell.
I desember 2020 konkluderte PST med at det sannsynligvis var russisk etterretning som hadde stått bak IT-angrepet mot Stortinget i august 2020.
I en åpen trusselvurdering i 2010 fremholdt PST at de fant grunn til bekymring over voldelige lederskikkelser i islamistiske miljøer.[20]
PST mente det pågikk en radikalisering i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering ble definert av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamistiske miljøene mente PST i 2010 at det fantes noen få karismatiske lederskikkelser, og at disse personene legitimerte og forherliget bruk av vold som et politisk virkemiddel. PST mente også at disse personene oppfordret andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Ettersom det dreide seg om personer som hadde inntatt en lederrolle der de opptrådte som veiledere for andre, ble det ansett at de kunne være sentrale i en radikalisering av miljøene som sådan. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som hadde vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder, kunne bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.[21]
I PSTs åpne trusselvurdering i 2019 het det blant annet at «(d)en mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.».[22]
I oktober 2020 informerte PST om at de vurderte trusselen fra ekstrem islamisme som fortsatt «moderat, men skjerpet».[23]
I juni 2020 mente PST at det var sannsynlig at det foregikk en økt radikalisering til høyreekstremisme. Tjenesten fant det også sannsynlig at et økt antall nordmenn ville være i faresonen for å bli radikalisert, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av covid-19-pandemien.[24]
I desember 2020 informerte PST om at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter.[25]
Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både Nordstream 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk økonomisk sone.[26]
Den 27. september meldte Jonas Gahr Støres regjering at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet.[27]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
